Stavangerpar

Snakket med en venninne i går, hun hadde gitt en gave til noen som giftet seg i august og begynte å lure på om hun ikke kom til å få takkekort, siden det var gått så lang tid, siden de giftet seg. Jeg måtte da si at det virket som mange kunne vente noen mnd før de fikk sendt ut takkekortene og at hun rolig kunne vente, og at jeg har vært med på å vente i alle fall 6 mnd før jeg har fått, av enkelte, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Bare en liten opplysning om hvordan de i den andre enden tenker 😀

Jeg har ikke sett dette før nå, har ikke pcen min og da blir det liksom ikke til at jeg sitter så mye på pcen når jeg må stjele til meg tid på min kjæres pc, ikke er jeg så glad i den pcen heller da. men tilbake til innlegget her.

Tror det er normalt å føle slik ,tror at alle en gang i blandt vil føle det slik , jeg har også gjort det, selv om jeg aldri vil bytte bort Ole mot eksen min, som jeg har følt litt slik for. Da jeg var sammen med ham, var jeg overbevist om at han var den rette, men ting skjedde og alt som het tilitt ble ødelagt, jeg kunne rett og slett ikke stole på ham og han var ikke villig til å hjelpe meg til å få tillitten tilbake, da var det bare å kutte ut. Jeg ser enda mere nå, som jeg burde har reagert på og er bare glad jeg fant ut av ting, før ting gikk enda lengre enn det det gjorde. Da han da fant seg ny dame, giftet seg med henne og fikk barn, følte jeg meg litt sånn snytt, for vi hadde jo pratet om dette, samtidig så forstod jeg ikke hvorfor jeg tentke slik, for jeg har ikk en dag angret på at jeg avslutet det forholdet der, men følelser og fornuft er ikke alltid det samme og selv om en elsker enn av hele sitt hjerte, kan en sitte og føle slik ting. Tror det har litt med stoltheten og selvfølelsen å gjøre jeg, de skal liksom ikke kommer over oss :skrekk:

Det var en prest som gikk i dypden på ting må jeg si, men kanskje det er bra, mange som ikke helt tenker over hva de begir seg ut på og da er det jo greit å få seg en vekker, før en går inn i det, tenker jeg, men samtidig kan jeg skjønne at du ble satt ut av det hele. Godt at det er litt mere ute av systemet nå som du har fått fortalt det litt rundt, kan ofte hjelpe på å prate om ting.

Jeg følger litt med, men sitter ikke og følger med hele tiden, men det er rørende å se hvordan de tar det å komme seg opp igjen, kan jo bare tenke enn selv, hvis en hadde sittet i et hull i to tre mnd, hvordan det hadde vært å kommet opp igjen og fått sett familie og venner. Eller vært familien som endelig fikk faren/bestefaren tilbake igjen eller mannen

Jeg må si som Trone her, kjekt å høre at dere har fått det akkuart slik som dere vil. For dere blir det feil å gifte dere i kirken og det repekterer jeg, synes det er flott at folk står for det de mener og gjør noe med det. Selv skal vi bli viet gjennom frelsesarmeen, får det ikke helt som vi vil, for vi vil gjerne ha utevielse, men det får vi altså ikke, siden de har følt seg tvunget til å legge seg på samme krav som statskirken, noe som irriter meg veldig. Ingenting er vel nærmere Gud, enn Guds frie natur.

Håper dere finner en fin plass å ha vielsen