Stavangerpar

«Roger» wrote:

Stavangerpar wrote:

Alvorlig talt,en blir spurt om å være forlover,hvis en ikke vil,så har en jo lov til å si nei,samme hva grunnen skulle være. Jeg hadde ALDRI gått tilbake til noen som hadde sagt nei til å være min forlover,samme hva det gjalt.

Det å ha angst og frykt for ting,skal en virkelig ta på alvor. Hadde jeg hatt angst for å være forlover for min beste venninne, og jeg hadde sagt det og hun ikke villle tatt det på alvor,ja,da hadde i alle fall jeg følt meg sveket av henne. Der hadde jeg sittet å vært helt ærlig for henne, lagt ut min frykt og skulle hun ikke kunne godta det,tror ikke det hadde fått meg til å forandre mening og hadde jeg følt meg så pass presset til å være det,så tror jeg også at jeg ikke hadde fungert som verdens beste forlover og hun hadde nok angret på det i ettertid,dermed hadde begge hatt det vondt på bryllupsdagen og i tiden etter. Er det virkelig verdt å ødelegge et vennskap fordi en ønsker enn som forlover?

Føler ofte at alle skal ta hensyn til de som gifter seg. Når to skal gifte seg,så skal plutelselig alle stoppe sine live og ta hensyn til dem og hjelpe dem med alt dem ber om, jeg synes ikke det er rett tankegang jeg. 😀

Nå nevnte jo ts at de hadde lovet hverandre å være forlovere for hverandre.

De har vært venninner i 14 år – og selv om jeg ikke er jente, så har jeg hatt kamerater i 14 år.. Jeg ville IKKE vært redd for å spurt mine beste kamerater EN GANG TIL om ikke han ville være forlover, om han sa nei første gang.. Kanskje han egentlig hadde hatt lyst, men sa nei fordi det kom «bardust» på!? Kanskje han er GLAD for å bli spurt på nytt, og virkelig ser at det hadde vært verdt veldig mye for meg..!?

Jeg hadde iallefall ikke vært redd for at vennskapet ville blitt ødelagt hvis jeg spurte igjen – hvis SÅ lite skulle til for å ødelegge vennskapet gjennom 14 år, ville jeg nok ikke hatt personen som forlover i utgangspunktet – som jo ikke ville ført til diskusjonen i det hele tatt 😉

Viola: Synes du skal spørre igjen jeg – hvis du synes du kan 😀 Kanskje hun blir kjempeglad når hun får en ny sjans til å svare ja 😀 😀

En ting er å snakke om å være forlover for hverandre, en annen ting er når en plutselig står der og blir spurt om dette.

Det jeg prøver å få frem er at en skal ikke bare si pytt pytt om en person virkelig har angst og frykt for en ting, for det kan virkelig lamme en. Det er noe som ikke bare går over av seg selv. Selv om en har vært venner i 14 år,er det ikke sikkert at en har sagt absolutt alt,hvordan en føler ting og tang og angst og slike ting er ikke lett å snakke om i dagens samfunn. Det er ikke snakk om å ødelegge vennskapet bevist, med å spørre igjen,men å ødelegge det ubevist. For hvis personen føler seg presset til dette og føler seg virkelig uvell med oppgaven,er jeg sikker på at bruden også vil kjenne dette og den store dagen vil være preget av dette og de vil begge føle på dette i lang tid og da kan noe fint være ødelagt.

Er vel ikke noe harry i det,vi har tenkt å gjestebok,der gjestene kan skrive en hilsen,blir jo noe av det samme

«linka» wrote: Vi skrev ingenting,vi regner med at folk kler seg skikkelig til et bryllup 😀

Vi kommer heller ikke til å skrive noe om hvordan folk skal gå kledd.

Jeg mener at dere må gjøre det dere er blitt enig om og jeg tror at jeg hadde blitt ganske så irritert på min mann om han hadde hørt etter på andre,etter at vi hadde blitt enig om noe,så jeg tror du bør snakke med ham og si at dere var jo blitt enig og at dette ikke er svigermosr sitt bryllup.

En annen ting er at jeg ikke tror at noen begrenser seg på et så lite beløp som dere har tenkt å ha,tror nok at de som ønsker seg en fyllekulle gjør det uansett med de prisene der,men det er min mening da 😀

«gledesei» wrote:

Stavangerpar wrote:

Skal bli spenndene å høre om dere klarer å holde dette tidskjemaet. 2.timer fra vielsen starter og da beregnet 1 time på vielsen og så skal være til bords to timer etter. Synes det høres litt stressete ut jeg,men det er meg. Det er deres bryllup og må selvsagt få legge det opp slik det passer for dere. 😀

Når du sier det på den måten blir jeg stressa likevel. Enkelte ting er kjempevanskelig. Har aldri gifta meg før (og skal forhåpentligvis aldri gjøre det igjen) og har derfor ingen anelse om hva som passer. Vurderer stadig å flytte både vielse og alt det andre for at alt skal klaffe, men mamma mener ihvertfall at vielse 14.00 er et greit tidspunkt.

Dritvanskelig å si ift. bilder. Mener at 45 min må være nok, men kanskje ikke? åååååå, om det bare gikk an å ja generalprøvebryllup

For gjestene blir det ihvertfall utrolig kjedelig å vente mye lenger enn en time mellom vielse og middag, og det blir innmari seint om vi ikke begynner rundt da. Vurderer kanskje å si 16.30 dog.

Huff,mente ikke å stresse deg,jeg har heller aldri giftet meg før,så vi må jo bare prøve oss frem og blir det død tid,ja så gjør det det,må gjestenen vente litt,vel så dør de ikke av det heller,så ikke stress du. 😀

Huff,hørtes ikke kjekt ut,men jeg synes det var modig og moden gjort av din beste venninne og takke nei,fordi hun ikke tørr,og ikke føler seg vel i rollen. Det skal være en ære å bli spurt, men en må også få lov til å si nei.

At andre valget også trekte seg,er jo toppen av å være uheldig,men det kreves mye med en liten baby og flytting,så du bør helle se på at hun stoler så pass på deg at hun tørr å gi beskjed,enn å være med på noe hun i bunn og grunn ikke føler hun har tid til.

Du trenger ikke å forberde noe tale,bare si at du skal gifte deg,som hun kanskje har fått med seg og det ville være en ære for deg om hun kunne tenke seg å være din forlover. Så får du forhåpentligvis ja til svar.

Masse lykke til

Begge våre fedre er døde,ellers hadde nok de fått.

Hos oss skal brudgom og hans forlvoer ha og brudesvenen