Stokke

Har ingen gode råd utover de som er over her. Vi har under en uke igjen til bryllupet og vi har foreløpig bare fem servitører og trenger ti!!! Håper det er en liten trøst i at du tross alt har kjempegod tid i forhold til oss 😀 Jeg håper det ordner seg, hvis ikke må de stakkarene som har sagt ja løpe beina av seg!

Vi har ikke prøvd videregående skoler, for vi er alt for sent ute. Regner med at bare kommunikasjonen fram og tilbake tar en uke og det har vi ikke. Men tror det er et godt tips! Vi har stort sett bare hørt med venner og bekjente om de kjenner noen som vil som ikke er invitert i bryllupet! Mine egne venner som jeg kunne hørt med har jeg stort sett invitert, men jeg har spurt dem om de kjenner noen igjen.

Nå har jeg sikkert feil sønn, for selv om han bare er 9 måneder har jeg ikke noe problem med å la andre passe ham over natten. Han var bare 6 måneder når vi plasserte ham hos tante og onkel (som ikke har barn selv, men en stor hund) mens vi var på tur med Kiel-ferga. Så jeg har problemer med å sette meg inn i problemstillingen med å ikke kunne la andre enn ett sett besteforeldre være barnevakt. Jeg vet nesten ikke hvem som skal være barnevakt for ham når vi gifter oss (det blir en av venninnene til min mor) en gang! Men det er selvfølgelig forskjellige situasjoner rundt om.

Men til poenget: Vil du ha et bryllup fritt for barn så syns jeg du skal stå på ditt. Og så får heller følgen være den at de som ikke vil/kan reise fra barnene sine ikke dukker opp i bryllupet.

Jeg fikk en nesten sånn situasjon bare, jeg. Sambos bror har to jenter på 7 og 9 år som er invitert i bryllupet (en naturlig del av familien). I tillegg har de et par fosterbarn (på 16 og 19). Jeg tenker ikke på dem som barna til broren og kona, jeg glemte dem helt når jeg holdt på med invitasjonene. Vi endte opp med å invitere jenta som er 19 for hun har vært hos dem et par tre år og vi har truffet henne ved noen anledninger (hun har ikke brukt å være der de gangene vi har vært på besøk og feiret heller ikke jul sammen med oss før nå sist). Han på 16 kom ikke til dem før nå rett før jul (vi måtte ut på lille julaften og handle gave, for vi fikk beskjed kun noen dager i forveien om at han fantes og skulle være med) så han har vi bare sett på julaften, verken før eller siden. Dermed ble han ikke invitert (vi trengte å korte ned gjestelisten, ikke forlenge den), men når de svarte på invitasjonen så tok de likevel som en selvfølge at han var invitert, til tross for at vi hadde spesifisert med navn på alle familiemedlemmene som var invitert. En skulle tro at en gutt på 16 ikke måtte være med overalt. Nå løste det seg av seg selv, så han kommer ikke i bryllupet, men jeg var litt usikker på hva jeg skulle si når de sa at han kanskje skulle komme.

Håper dette løser seg for deg uten for mange tråkket på føleleser 😀

Ser at det er mange av de samme tradisjonene som går igjen. Vi hadde alltid middag kl 16 (på hverdager i hvert fall) og i helgene var det pizza eller noe annet godt (som broren min eller jeg gjerne fikk lov til å bestemme) til middag også hadde vi kake. Middagen og kaken ble gjerne inntatt foran TVen sammen med den serien som måtte gå. Vi har vært gjennom Olsen-bandenfilmene, alle James Bond-filmene og diverse serier.

Vi har ikke fått veldig mange nei enda, men vi er veldig spent på hvor mange avslag vi faktisk får. Vi har bedt hele familien tom søskenbarn og sambo har mange slektninger i Nord-Norge (bryllupet blir i Østfold) så vi er veldig spent på hvor mange som tar turen ned for å komme i bryllup når det er utenfor ferien og samtidig ikke rett i nærheten av der moren til sambo (som har nesten all familie i nord) bor. Vi venter fortsatt på en del svar og har egentlig blitt overrasket over hvor mange ja vi har fått så langt! Da vi bestemte oss for å be alle sammen gjettet svigers på at kanskje 40 % ikke ville komme (av sambos familie), men jeg aner ikke hva de baserte den antakelsen på…

Jeg har ikke hørt begrunnelsen til de avslagene vi har fått unntatt fra en fetter av sambo med samboer som skulle bli foreldre en eller annen gang i løpet av sommeren. Graviditet er gyldig avslag, jeg aner jo ikke noe om hvordan hennes svangerskap er, og det er litt reisevei for dem. Foreløpig har ingen av «mine» gjester meldt avbud.

Huff så trist!!! God bedring til Ole! Kan ikke forestille meg hvordan du har det nå.

Det høres ut som en god plan å ha en veldig enkel seremoni på dagen deres så ikke dagen blir et stort ingenting, og så ta en skikkelig fest når Ole er tilbake på beina og alle er friske og raske igjen 😀

Stor klem fra Eva Susanne

Enig med Stavangerpar her, 22. juli er jo midt på sommeren, så med beskjed i god tid bør de fleste klare å skaffe seg fri (hvis de ikke allerede har ferie). Skoler og barnehager er ofte stengt på den tiden uansett!

SIden det er en litt spesiell dato så ville jeg nok tatt sjansen på at de fleste kan komme på en fredag. Bare pass litt ekstra på å fremheve at det er en fredag så folk ikke får seg en overraskelse like før bryllupet og ikke klarer å skaffe fri likevel kanskje?

Vi kjøpte våre i januar, for da var det 20% rabatt på forlovelses-/ gifteringer i butikken her i Stokke. Så vi slo til når det var salg og forhåpentligvis litt penger å spare 😉 Dessuten er det kjekt å fordele utgiftene litt utover. Vi har ikke forlovelsesringer, så foreløpig ligger ringene våre trygt forvart i smykkeskuffen min.

Jeg regner med det blir lave sølvfargede lysestaker. Hvilken farge vi skal ha på lysene vet jeg ikke. Kommer helt an på hvordan bordkortene blir og hva slags blomster det blir. Jeg tenker vi kommer til å lage noen lave oppsatser selv. Min mor har visst x antall små skåler på stett som vi kan bruke.

Hun som giftet seg med den ene fetteren min i fjor sommer hadde skrevet et eventyr som handlet om hvordan de traff hverandre som hun leste for oss. Syns dette var en fin idé også 😀 Syns ikke jeg kan gjøre det samme bare et år etter, så jeg funderer på hva jeg skal gjøre. Jeg mistenker at jeg ikke vil være i stand til å holde noen tale den dagen, jeg er ikke noe glad i å snakke foran forsamlinger og er i tillegg temmelig lettrørt (og det ble absolutt ikke noe bedre etter at jeg fikk barn), så jeg kommer til å lage en sang dersom jeg ikke får til noe annet litt mer «spennende/personlig» (sang er vel og bra, men i vår familie er det veldig vanlig med sanger, så det er ikke så spesielt føler jeg). Film, dikt eller noe i retning av dette eventyret hadde vært idéelt etter min mening.