Sylvia&Bent

Åh, så nydelig….. Vil ha som sitat i bryllupet vårt!! *rappe rappe*

Vi skal ha små lapper liggende rundt med kjærlighets sitater på 😉

Så utrolig masse gratulerer Liz! Fantastisk morro å lese, ble nesten litt tårevått her også… Gu’bedre, åssen skal det gå i mitt eget da tru… 😯

Det er så utrolig gøy å høre hvordan det er gått på den store dagen, vi som ikke har vært i ilden enda! Herlig at du tok deg tid til å beskrive så godt 😀

Har allerede notert ned mange av tipsene… Takk 😂

Denne her er råfin…. Lang, men råfin!! ☺

En gang for lenge, lenge siden,

levde alle følelsene på en øy ute i havet et sted, i ro, fred og fordragelighet.

Både Lykken, Tristheten, Kunnskapen,

forfengeligheten, og alle de andre inkludert Kjærligheten levde der.

En dag fikk alle følelsene budskapet om,

at deres kjære øy skulle forsvinne,

– synke, og bli borte på havets bunn.

Tiden var inne for å ta farvel,

finne båtene fram og dra før øya sank.

Deres nye mål var å ta bolig hos menneskene.

Alle fikk det veldig travelt, bortsett fra en –

Kjærligheten – for hun ønsket ikke å forlate,

sin vakre øy før i siste sekund.

Øya forsvant bit for bit i havdypet,

og alle følelsene kastet seg i sine båter fra alle kanter,

og hastet av gårde for ikke å bli tatt med av dragsuget.

Da skjønte Kjærligheten at også hun måtte dra,

men oppdaget at det ikke var flere båter igjen,

så det eneste hun kunne gjøre var å rope om hjelp.

Først fikk Kjærligheten øye på Rikdom,

han kom seilende forbi i sin flotte båt.

Kjærligheten ropte derfor ut til Rikdom:

«Rikdom – kan ikke du ta meg med?»

«Nei, det kan jeg nok ikke Kjærlighet.

Min båt er lastet med gull, sølv og edle stener,

så det er nok ikke plass til deg her.»

Øya sank mer og mer,

men så kom Forfengeligheten seilende forbi.

Kjærligheten ropte på nytt og ba om hjelp.

Forfengeligligheten svarte:

«Jeg kan nok ikke hjelpe deg Kjærlighet,

du er allerede våt og kan ødelegge min fine båt.»

Tristheten kom seilende rett etter,

og på nytt ropte Kjærligheten på hjelp.

«Tristhet – la meg få reise med deg,

jeg har ingen båt å dra i selv.»

«Åhh du Kjærlighet, jeg er så trist og lei meg,

at jeg foretrekker å reise alene!»,

svarte Tristheten.

Nå kom Lykken seilende forbi,

men hun var så lykkelig,

at hun ikke engang hørte Kjærlighetens rop.

Så hørtes en dyp, høy og mørk røst:

«Kom Kjærlighet, jeg skal ta deg med meg,

vi kan ikke la deg bli borte i havet.»

Det var en av de aller eldste følelsene,

og Kjærligheten var så glad,

at hun rent glemte å spørre hvem han var,

for hun hadde aldri møtt ham før.

Da de var trygt i land, og den eldre var dratt,

stod Kjærligheten og undret seg over hvem han var.

Da kom en av de siste båtene i land,

også det en av de eldre, – Kunnskapen,

og kjærligheten bestemte seg å spørre ham.

«Det var Tiden,» – svarte Kunnskapen.

«Tiden? Men – hvorfor hjalp Tiden meg,

enda jeg ikke hadde rukket å be om det?»

«For – det er bare Tiden som er i stand til,

å forstå hvor fantastisk ekte Kjærlighet er,

svarte Kunnskapen.

Et lite bidrag… 😉

Ekte kjærlighet består av 2 ting:

1. Finne den rette!

2. Være den rette!

Vi skal jaffal ha ankomst festlokalet kl. 18.00 (som er en innleid båt)

Resten av timeplanen er ikke gjennomtenkt, så jeg tar det her og nå ☺

Skæ’ vi sjå….. Middagen blir servert 30 min. etter det tenker jeg – 18.30

Så holder vi vel på med middagen i ca. 2 timer inkl. taler etc.

Da tenker jeg at kaffen bør serveres en times tid etter middagen – kl. 21.30

Jada, vet det er seint, men vi har et ettermiddagsbryllup også har vi båten bare til 24.00

Så da blir det 2,5 timer med kaffe drinker og morro! [smilie=happy0167.gif] Etter det tenker jeg nok folk begynner å bli bra slitne [smilie=aiwebs_007.gif]

Vi kommer til å invitere de som kun er bedt til kaffe, til en halv time før det tidspunktet som kaffen skal serveres. Så kaffegjestene blir invitert til kl. 21.00 (Båten vil plukke dem opp ved kai på dette tidspunktet) Det blir selvsagt deres ansvar å spise middag før de ankommer. Vi kommer ikke til å styre med nattmat, ettersom selskapet avsluttes kl. 24.00.

«Trone» wrote: Nattens klem går til Sylvia&Bent! Fordi de er noen av de mest fantastiske personene jeg har møtt på lang tid. For noen folk altså! Rett og slett herlig!! 🙂 Er så utrolig glad for at jeg tok turen bort til de i dag!

Og en ekstra klem til Sylvia siden jeg fikk lov å være med å se henne prøve kjolen for første gang og hente den hjem. KJEMPEklem til deg snuppa mi!!!!!

Og jeg vil gi Trone en hel pall md klemmer, for den herlige erklæringen der… 😀 Og for at hun VILLE være med meg på den viktige dagen – hun gjordse virkelig dagen minneverdig, der hun sprat rundt og tok bilder av alt, fra alle vinkler – skikkelig gøyt å se på i ettertid 😂

SkviseMoseKose til deg ‘nuppa – Takk for at du ‘rappa’ alle ‘smørfluene’ mine ☺

Ju-huu…. Et liv, jeg har et liv, jeg HAR faktisk et LIV!!! [smilie=happy0005.gif]

Gratulerer SÅ masse med overstått – og så nydelig å lese omhvordan dagen deres utartet seg, er det bilder sa du!? 😉

Godt for oss andre å lese, vi som ikke har kommet så langt enda – vi gleder oss bare enda mere nå 😛

1547… Nå skal jeg gå og telle sævver!!

Næjt!!