ternene
Startede emner: 5
Forumsvar totalt: 330
Har forumrolle: Deltaker
Forumsvar Lagt Inn
-
ForfatterInnlegg
-
Han sa i utgangspunktet «dette tar du deg av» og var veldig klar for å «bare møte opp»
men jeg merker jo at han er på gli allerede – tror det hjalp veldig at han fikk se lokalet JEG valgte. Han var redd for at det skulle bli «kongelig» – slik han omtalte min bror sitt bryllup. Han skjønte vel da at det er jeg og han som skal gifte oss, på vår måte og slik vi vil ha det, og siden da har han egentlig engasjert seg så mye man kan forvente mer enn et år i forveien. Det blir mest i form av «sånn skal vi ha det» «sånt skal vi IKKE ha» etc, men det er greit for vi blir alltid enige til slutt.
Bryllupsreisen er utenom, det er også kjolen min (det skal han nemlig ikke vite noe om!)
Vi skal ikke budsjettere bryllupsreisen. Den blir nok som en «vanlig» sydentur, men vi skal være den ekstra uken vi aldri tar oss råd til og plassen skal ikke velges etter billigste tur, men etter hvor vi har lyst til å reise. Så finner vi et rimelig og bra hotell, vi skal uansett ikke være mye på hotellrommet. For en gang skyld skal vi reise på noen turer og utflukter dit vi reiser.
Hmm… jeg tror min kommende mann er ganske enkel der. Mest sexy = ingenting 😂
Så jeg tror det blir billigste alternativ: det naturen har gitt meg!
Vi skal jo uansett (og her får ikke mannen velge) være tilstede på hele festen som vi betaler i dyre dommer for, og jeg leker også med tanken på å være med på nachpiel (skal jo selvsagt skifte i såfall). Så når vi kommer hjem (da er det jo ikke vits med noe hotell) skal vi sove!
Hvis dere har bryllupet et år (eller mer) før dere hadde tenkt, og foreldrene deres vet det var for å spare opp penger selv, så må de jo skjønne at det er fordi det er dyrt å gifte seg? Og at det derfor betyr at de må bidra med det de kan, uavhengig av hva det andre foreldreparet gir? Det er vel heller sjelden at foreldreparene på begge sider har samme økonomi?
Jeg vet at vi får bidrag fra mamma, hans mor, min mormor og i tillegg kanskje hans mormor. Hvor mye og hva det blir brukt på aner jeg ikke ennå. Kvier meg til de samtalene fårn si.
Frøken
annonseJeg har «alltid» tenkt at jeg skal ta mannens etternavn når vi gifter oss. Men nå som det er en realitet – og jeg faktisk setter meg ned og tenker på det – blir jeg usikker. Har ikke så mye med tilknytning til navn og sånt å gjøre, jeg syns bare rett og slett at hans etternavn er STYGT! :usikker: han er jo dønn uenig og syns han har et kjempefint etternavn (men at mitt derimot er STYGT!)
Er ikke så veldig begeistret for mitt eget etternavn, men det er i hvertfall penere enn hans…
Og ikke passer de i kombinasjon, heller – ikke det at han hadde akseptert å ta kombinasjonsnavnet heller. Da ville det blitt «mitt» lass å dra på gjennom resten av livet.
Det blir nok at jeg tar hans, men det blir ikke uten kvaler.
Selv benytter vi catering og jeg er glad til. Da får vi en meny å velge fra, og det tar vekk mye av tannpinen det kan være å tenke ut en matrett som faller i smak hos 50-60 helt forskjellige ganer. Da tar vi bare det vi syns høres godt ut.
en venninne av meg som giftet seg i forfjor syns jeg var helt GAL som valgte catering uten å ha smakt på maten, men så skjønner vel ikke hun at det er mulig å gifte seg uten å betale ekvivalent en helt ny bil. De endte vel opp med et bryllup til 300-400 tusen! Syns menyen ser fin ut, har hørt mye godt om cateringkokkene og gleder meg til å prøvesmake. Vi har ikke veldig kresne ganer. Så får folk si hva de vil om maten i etterkant.
Skulle jeg derimot velge fritt ville det blitt skalldyr til forrett, rein eller hjort til hovedrett og sjokolademousse eller jordbæris til dessert.
~ Kaken er inkludert i kuvertprisen, så når det nærmer seg skal vi til bakeren cateringen har avtale med. Det passer meg fint, det også. Ellers har jeg en svigerinne som er rå på baking (hun hadde LETT bakt ALLE de andre kakene, men jeg har lyst til å fordele det litt..).
Nå fremover skal vi bare kose oss med en ting: hvor har vi lyst til å reise!! Vi er vel begge enige om å reise to uker til hellas, men hvor!? Må jo se på diverse utflukter og sånt. Det er jo sånt som går an å ønske seg til bryllupet også!

22. juni 2013 her!
Er også tidlig ute med planleggingen, men det er like greit. Vi ble forlovet i september i fjor (selv om det vel har lagt i kortene lenge – kjøpte allerede dørskilt til vårt neste hjem med «familien ****» da vi var på ferie i sommer) og da var vi en stund litt på tanken om vi skulle ta det sommeren 2012, men det ble så mye stress (for oss begge to, av ulike grunner).
Siden vi er tidlig ute fikk vi velge og vrake i datoer og klokkeslett på den kirken vi ønsket, og det var også ledig på lokalet vi ville ha da vi endelig bestemte oss for hvor vi ville ha festen.
Kostnader ja.. ikke så mye jeg har lett for å «kutte» på, så der blir det en del kompromisser underveis skjønner jeg.
Syns det er litt provoserende at de i kirken skal tvinge dere til å velge en kristen sang. Dere har jo allerede valgt å ha en kirkelig vielse med prestens velsignelse osv. Klart dere ønsker å ha sanger rettet til brudeparet og ikke til Gud… men men. Vi får leke med.
Har selv tenkt på «the prayer» som kristelig innslag mtp sanger under vielsen… har du tenkt på den? Den finnes på bare engelsk også, blir litt vanskelig med duett/italiensk: http://www.youtube.com/watch?v=zPS5VjUfQZ8 (Celine Dion, CD versjon – teksten er litt anerledes enn den som synger «we» – her synger hun «her» – er til en disney film)
Frøken
annonse«Ash» wrote: Ferdig utdannet frisør og webdesigner…Har på begynnt jusstudie,men fant fort ut at det ikke er noe for meg :p Så har oxo på begynnt tannlegestudie,men etter 2 år ble det barn å siden har vi ikke vært noe mere på skolen 😯
Næææi… da ga du deg jo rett før det begynte å bli gøy! Eller som noen som fortsatt holder på sier: du ga deg i tide! 😉
Vi betaler ca. 2500 kr for den kirken jeg konfirmerte meg i. Vi bor i «riktig» kommune, hadde vi bodd i feil kommune ville det blitt 5000 kr. For meg er det ingen andre alternativer, så det får vi bare finne oss i. Det som derimot er litt problematisk er at vi HAR planer om å flytte ut av kommunen… huff… Men i det tempoet vi holder på skjer det vel ikke før jeg er ferdig på skolen, og vi gifter oss to uker etter siste eksamen. Så da kan vi vel «bare» vente med å melde adresseendring dersom vi flytter tidlig sommeren 2013. Kanskje? Ellers får vi bare finne oss i de 5000…
Er kirken viktig, passer ifht lokalet, kanskje er du heldig å få din «gamle» prest også – så syns jeg dette er med på å skape en fin rød tråd. Fra vugge til grav, på en måte. Fra vugge til bryllup i hvertfall…
«troya» wrote:
Ternene wrote:Er litt i motsatt situasjon her. :skrekk: vil IKKE ha brudepiker/svenner, men ser liksom ikke hvordan jeg kan sno meg unna!! Og da blir det i tilfellet hele 5 stk! 😯Egoistisk, ja… klarer ikke helt å såre små barn med vilje, jeg :nååh: dette er jo 5 søte små som jeg er veldig glad i.
Så jeg får vel heller bare håpe at med 5 brudepiker/svenner viser seg å være utrolig koselig!
Jo men allikevell, er bare du som kan bestemme om du vil eller ikke. Du bør uansett ikke sitte å trege etterpå at du ikke valgte å gjør det ene eller det andre.
Tviler på at jeg gjør det uansett.. er jo bare et bryllup. Ingenting blir ødelagt av noen søte små 😃 Hadde jeg vært steil imot det så hadde det nok ikke vært på tale
men jeg må jo selvsagt tenke på det. Gubben er jo ikke spesielt giret, heller.. Mitt motto her inne om dagen er:JEG HAR JO ENDA GOOOOD TID!
😃
Frøken
annonseEr litt i motsatt situasjon her. :skrekk: vil IKKE ha brudepiker/svenner, men ser liksom ikke hvordan jeg kan sno meg unna!! Og da blir det i tilfellet hele 5 stk! 😯
Egoistisk, ja… klarer ikke helt å såre små barn med vilje, jeg :nååh: dette er jo 5 søte små som jeg er veldig glad i.
Så jeg får vel heller bare håpe at med 5 brudepiker/svenner viser seg å være utrolig koselig!
«Petternella» wrote:
sweet91 wrote:Det hørtest ut som noe jeg kunne si meg enig i Teija. Blir alltid problem å snakke med alle uansett, så å bli kjent med folk i sitt eget bryllup.. Det blir feil for meg altså.Man bruker ikke bryllupsdagen sin til å bli kjent med folk, men man inviterer med følge fordi man da bl.a signaliserer at man ønsker å bli kjent med vedkommende følge i fremtiden, og at man anser vedkommende som såpass viktig for sin venn/slekt at man ønsker å «innlemme» dem i vennegjengen.
Jeg hadde mange gjester i mitt bryllup jeg aldri hadde snakket med før, og det var utelukkende positivt. Jeg «brukte ikke dagen på å bli kjent med dem» – men vi hilste, og grunnlaget for framtidig vennskap ble lagt.
er enig med dette (uthevet). Var i et bryllup til en god venninne. Hun også slet med plassen (de var 110 til middag) og det var nok vanskelig for henne å finne en fin måte å invitere oss venninnene uten følge, men jeg syns det var ok å dra alene med våre felles venner (var langt unna hjemstedet mitt). Hun inviterte kun følge for dem som var «etablerte», dvs gift, samboer med barn, evt samboer i mange, mange år.
Så vi har vel tenkt å videreføre det. Skal invitere kusiner og fetre, men kun følge for dem som har barn eller er gift. Syns det blir for teit å invitere kjæresten til hans kusine på 20 år, selv om de har vært sammen i 5-6 år…
-
ForfatterInnlegg
