ternene

Må desverre si meg enig med de som er mot splitting av par. Jeg skjønner ikke poenget. Trenger vel egentlig ikke skrive mer, men det går på det Jasbon sier – det å dele opplevelsen sammen er mye verdt, og det som Trone sier – folk er voksne nok til å ikke sitte å prate internt. Har vært i flere bryllup, og har aldri vært ute for mye av det du sier du er redd for.

Vi (hehe dvs, JEG) tenker at det hyggeligste er å samle folk som kjenner hverandre rundt samme bordet. Tror vi ender opp med 8-er bord, dette for at folk ikke skal sitte så langt unna hverandre at de ikke kan delta i snakket rundt hele bordet. Ville helst hatt runde bord, men det har ikke lokalet, men firkanter funker nok ganske fint det også. Med så små bord blir det også kleint å blande min og hans familie. Man har mest å snakke om med de man kjenner, og man koser seg mest da. Det viktigste er at folk har det kjekt!

Men så er jeg også stor motstander av det jeg i mangen år har kalt «tvangssosialiseringstiltak». At alle, for en hver pris, skal bli kjent med folk de aldri kommer til å ha noe forhold til er bare tull. Mine søskenbarn og hans søskenbarn kommer aldri til å se hverandre igjen, unntatt ved evt. barnedåp og konfirmasjon.

Det er mer og mer vanlig med to forlovere. Kun en kan skrive under de viktige papirene, men begge to får være med deg fremme i kirken om du ønsker det. Etter amerikansk stil så minner det om «maid of honour» (hun som signerer papirene), og «bridesmaid» («brudepike», men ikke som de småpikene vi bruker i Norge).

Noen bruder ønsker, eller trenger, mye hjelp til planlegging og organisering. Da er det sikkert greit med to forlovere. For min del ønsker jeg at jeg og mannen skal ordne det meste, jeg vil helst ikke ha noe oppstyr rundt giftermålet vårt (slipper jeg utdrikkingslag blir jeg egentlig glad). Forloveren min bor i en annen by, er veldig opptatt med det hun har på sin front, og jeg sa med en gang at det eneste du trenger å gjøre er å skrive under på papirer, og være der på dagen vår. Jeg er egentlig i en situasjon der mange sikkert ville ønsket en forlover nr. 2, men flere kokker-mere søl, tenker jeg. Jeg har derfor laget en liste over mine nærmeste venner til min forlover, og pekt ut de som kjenner meg best og som jeg vet er kjempegiret på å hjelpe hvis det skulle være noe forloveren min trengte hjelp til her i hjembyen min.

Syns ikke at 1500 kr var overraskende dyrt, men da må det være bra. Alternativet er jo å bruke en venn, men da blir jo kvaliteten kanskje mer «gjennomsnittlig». Jeg har sunget i både min bror sitt bryllup, og en venninne, men da er det liksom «ok» at det blir litt uproft, for jeg er jo en del av bryllupet og det som da mangler for at det skal være «perfekt» tas igjen i det rørende ved at det er noen som står brudeparet nært.

Jeg ville nok tatt med babyen, ja. Både for den, og for deres del. Det er jo mange typer ferie som fint går an å ta med en liten baby på plass, men jeg tror kanskje (for deres del) at dere får mer ut av bryllupsreisen ved å vente. Det går jo kanskje an å ta turen som 1 års bryllupsfering? Da er jo nøstet deres stort nok til å takle en uke med en besteforelder eller tante/onkel. Men vær klar for en svært fornærmet liten gutt/jente når dere kommer hjem (har selv passet unger i denne alderen, og de var sinte på mamman og pappan sin hele den første dagen etter de kom hjem. Bare grining og syting, og bare tante og besta kunne trøste dem).

Og om dere syns det er fryktelig trist å ikke gjøre NOE etter bryllupsdagen, så tror jeg en kjærlighetsweekend i Norge er vel så bra 😃 da er dere ikke langt unna om det skulle skje noe (som dere nok kommer til å være ganske så bekymret for) – og så heller ta bryllupsreisen når ungen er et år eller eldre.

Så lekker du er, Drømmedama Snøprinsessa!

Jeg vet akkurat hvordan du har det 😉 vi byttet og byttet og byttet, men NÅ er vi også bestemt på dato, hehe. Merkelig hvor vanskelig det skal være å sette en bryllupsdato!

Dere skal i ilden et par uker før oss 😃

Hm noe har jo endret seg siden jeg skrev her sist!

Vi har endret dato til 22. juni 2013. Det som er på plass hittil er:

Kirke

Lokalet

Fotograf

Min forlover

Toastmaster er spurt, han vet ikke 100% ennå, men har veldig lyst

Kjolen er ca. bestemt, blir bestilt i løpet av september-oktober. Det endret seg så fint på den måten at drømmekjolen plutselig blir tilgjengelig i en butikk her jeg bor (den var ikke å oppdrive i hele Norge, trodde jeg!)

Invitasjonene er jeg godt i gang med 😎

Cateringen skal jeg ringe og bestille i morgen (trenger ikke bestemme meny 100%, men må booke dem for jobben)

Jeg har hundre ting i hodet for øyeblikket, men har endelig begynt å glede meg til dagen vår! Har begynt å forespørre om pris på blomster, frisør og diverse småting. Det neste året kommer til å gå så sinnsykt fort, har innspurt på utdanningen min også, så innen juli 2013 er jeg både gift og ferdig utdannet!

«sprudlerita» wrote: Jeg har bestilt kjolen min hos Belle Amie!

Jeg må si at jeg var litt skeptisk for jeg hadde lest veldig mye negativt om de. Men jeg har KUN positivt å si om de! Ja du betaler (jeg betalte 300 i vår, så de må ha endret på prisen),men for service!

Du må tenke litt på at man har jo en ansatt med seg og bruker tiden deres. Da er de en mindre ansatt i butikken.

Og det med bilder skjønner jeg godt! Det er så utrolig mange som prøver kjoler i salong, tar bilder og finne kjolen på nettet! Tilslutt vil salongene gå konkurs pga de taper så mye på de som kjøper på nett. Jeg fikk ikke ta bilder første gangen, men når jeg prøvde kjolen min en gang til før jeg bestemte meg fikk jeg ta bilder for da skulle jeg bestille den.

Så ja salongene må gjøre slikt for at de skal klare å drive salongen..

Det er jo faktisk det som er poenget med å gå i en brudekjolebutikk! Denne servicen er inkludert i den skyhøye kjoleprisen. At de skal ha 350 kr ekstra for dette, er som at bussjåføren skal ha en ekstra femmer for å stoppe bussen slik at du skal få gå på.

Jeg tar, av prinsipp, ingen prøvetime hos Belle Amie. Jeg tror de taper kunder på dette, selv om det ikke er de store summene. Jeg forstår at hensikten kanskje er å unngå at folk går inn i butikken for å prøve kjoler – som slett ikke skal gifte seg – bare for å «leke seg». Det påståes at dette er et stort problem :whops: mulig det er sant, men hvor mange kan det være? Og uansett, så er jo sjansen ganske stor for at de som er der for «å leke seg» en gang faktisk skal kjøpe brudekjole, og sånn sett så kan det jo ses på som reklame å bedrive god service til alle og enhver, enten de er forlovet eller ikke.

Det er mye ulik praksis i brudekjolebutikkene, som er mye verre. Hørte bl.a. om en salong der man ikke fikk vite hvilken modell kjolen bruden prøvde var, dette for at hun ikke skulle gå til en annen salong og kjøpe den, evt. kjøpe på nett. Dette er hårreisende, og sannsynligvis i strid med forbrukerkjøpsloven – og jeg vil tippe at det også er i strid med regler for regulering av markedet ifht konkurranse.