Tøff i Pyjamas

Han er mye bedre, takk og pris! 😀

Sitter her nå med et glass rødvin og har varetelling. Det verste stresset har lagt seg, og nå gleder jeg meg bare til å ordne og fikse det som er igjen 🤗 . Bare kosejobber!

Talen min sitter ganske bra i hukommelsen, men snufs, kommer til å grine… MYE! Merker at den litt rare, høytidelige stemningen har kommet smygene. Bra jeg har vannfast mascara!

:vræl:

Skal ha de brettet som en utgave av «seilet». 2 stk i hverandre og med 4 buer… vanskelig å forklare ☺

Jeg venter til fredagen og tar det i forbindelse med borddekkingen 😉 Gidder ikke å ta sjansen på at det bare blir halvpent.

Hehe, mye man skal tenke på altså… 😂

Det siste jeg fikk vite var at hun hadde forsøk å få noen andre til å arrangere utdrikninglaget – med en meget tynn unnskyldning for å slippe. Det har hun ikke fortalt til meg. Hennes versjon var ganske så annerledes… Da ble beslutningen min enda lettere!

En av grunnene til at hun ble valgt i utgangspunktet var jo fordi vi snakket godt sammen. Jeg stolte på henne. Jeg vet at hun har hatt det litt tøft, og tenkte derfor at hun ville sette pris på en oppgave med litt ansvar – slik at hun kunne føle at hun hadde stor betydning for noen, samt at hun også fikk en mulighet til å utvide vennekretsen sin litt. Hvor galt kan det gå tenkte jeg…[smilie=aiwebs_003.gif]

Jeg fikk til slutt snakket med henne og hun fikk ting i klartekst.

På en eller annen måte prøvde hun å gi meg mye av skylden for at ting har blitt som de ble (wtf???), men det gjør bare at jeg føler meg enda tryggere på valget mitt. Vi er enige om at vi legger det bak oss uten sure miner, men at vi ikke skal ha kontakt mer. Hun som nå er min forlover er hun jeg burde valgt fra første øyeblikk. Min bestevenninne gjennom mange år. Hun vet godt at hun ikke er en nødløsning, – for avgjørelsen om å spørre denne andre ble tatt sammen med henne. Hun kjenner også til all turbulensen og all min anger underveis…

Men… Nå er ting som de skal være og bryllupsdagen min vil bli feiret sammen med våre aller nærmeste (og velmenende) kjære og kjente.

Åh… er så lettet 🤗

Takk for støtten jenter. Deilig å ha et forum som dette, hvor man kan lufte litt av ymse bryllupsdramaer… 😉

Det har vært en del småting underveis, men dette er det som topper listen. Hun hadde ikke mulighet til å være med å kjøpe kjole, meldte avbud i siste time og hun glemte hele avtalen vår om å sjekke lokalet festen skal være i.

Oppførselen hennes overnfor mine øvrige venninner har vært så ekkel at jeg faktisk blir flau og irritert. Har måtte forsvare henne flere ganger.

Til og med søsteren min som er en utrolig tolerant person og flink til å se det beste i mennesker – sier at hun er litt vel drøy.

Forloveren var den første som dro fra utdrikningslaget (bortsett fra ei som ikke hadde barnevakt lenger) – hun burde vel vært den siste? Nå truer forloveren min å dra rett etter middag ettersom det kommer gjester hun ikke liker (prøver å presse meg til å fjerne dem fra gjestelisten).

Hun slenger dritt om toastmasteren og er sur for at han ikke tilpasser ting etter hennes ønsker – HUN er tross alt forloveren…

Jeg har måtte «krangle» med henne flere ganger for å forsvare mine valg mtp hvor vi gifter oss, farge og dekor i bryllupet og andre småting. Samboeren min har fått nok og tåler ikke trynet hennes lenger, og nå er det litt småkjekling hver gang de møtes – og jeg som må prøve å glatte over. Nå gruer jeg meg litt fordi jeg føler at jeg kommer til å få en fredsmeglerrolle (med henne på den ene siden og min samboer og mine venner på den andre) i mitt eget bryllup.

Ja, jeg ser at jeg burde bytte og jeg har en god kandiat, jeg er som sagt så heldig at jeg har flere gode venninner og jeg vet at hun jeg tenker på – stiller på dagen uten å føle seg som en halvgod nummer 2.

Men får helt vondt i magen av å skulle bytte henne ut – for hun har ikke andre venninner og jeg vet hvor mye dette betyr for henne. Dersom jeg bytter henne ut kommer hun aldri til å tilgi meg.

Spørsmålet er vel om jeg orker å såre henne og få ei venninne mindre. Må gå noen runder med meg selv, men klarer ikke helt å sortere tankene…

[smilie=aiwebs_005.gif]

Snakket litt med henne om dette tidligere i dag, men ting sank tydeligvis ikke inn…

Jeg var veldig direkte, mens hun forsøkte å ta på seg en rolle som martyr. Jeg måtte plutselig avslutte samtalen og vi ble enige om å snakkes senere, men nå får jeg ikke tak i henne.