Trone
Registreringsdato: 15. jan 2009
Startede emner: 200
Forumsvar totalt: 19912
Har forumrolle: Deltaker
Startede emner: 200
Forumsvar totalt: 19912
Har forumrolle: Deltaker
Min forlover ble spurt da vi var 6 år gamle vi, he he he!! 😂
Vi hadde en gjensidig avtale og jaggu klarte vi å holde på den begge to, he he!!
Toastmasteren spurte vi i det forlovelsen ble offisiell, nemlig 7 måneder før bryllupet. Vi visste fø den tid hvem vi ville ha, men vi ville ikke gå ut med det mens alt fremdeles var hemmelig 😉
Ei venninne av meg serverte der i flere år, blandt annet i brylluper. Hun sa det var mange koselig pyntede bryllup der 🙂
Jeg har ikke vært der selv på arrangementer og venninnen min er i Peru nå, så får ikke spurt henne heller.
Så eeeegentlig så var ikke mitt svar til hjelp med noe alikevel, beklager, he he!
8-[
Hvis man har figur til den kjolen så er det nok fint. Vet ikke helt hvordan den ville vært i stor størrelse, helt ærlig 😐 Beklager :skrekk:
Ikke helt min stil, men det er sikkert den rette kjolen for noen andre enn meg 🙂
Og selv om det ikke er en kinakjole så syntes jeg det var en, hmm, ikke akkurat billig kjole.
Jeg må bare si det her også jeg… Vi skal til Paris!!! hi hi hi hi !!
http://toneskaker.blogspot.com/2012/03/ … paris.html
Stress å legge inn bilder av gaven når dataen bare klikker, ergo linken…)
«vanilla81» wrote:
Malone wrote:Jeg syntes det er veldig koselig å lage invitasjon og sende ut. Så ville ikke bare tatt det på nett.Men, det er jo da smak og behag. Ville vel syntes det hadde vært koseligere å få invitasjon i post enn kun på mail.
Enig med Malone her. Det å scrappe invitasjonene til bryllupet tok tid ja,
men så absolutt verdt det synest jeg.
Tror faktisk jeg hadde stussa litt jeg om jeg hadde fått bryllupsinvitasjon
på e-post, men det er meg.
Me three… 8-[
Vi hadde mini som lå i en gammel melketralle og var da 5,5 måned, nevøen vår på 2 år og to eldre brudepiker.
Han på to år holdt snuppa vår på da 7 år i hånden.
Det som man må legge bak øret er at når man bruker «så små» barn i en vielse så må man også være klar over at ting kan skje. De kan løpe opp til foreldrene, de kan nekte å bevege seg, de skjønner kanskje ikke alt når man øver på forhånd, de kan få sjokk når de ser hvor mye folk som faktisk er i kirken, de kan løpe bak til bruden og følget hennes, de kan begynne å grine..
Det er mange ting som kan skje. Og selvfølgelig kan det gå BRA!!! 😃
Jeg tenkte som så at dersom 2 åringen hadde løpt opp, javel. Så la han løpe.. Hva skal man gjøre med den saken liksom, løpe etter han eller kjefte? He he he he!! Nytter ikke det!!
Han kom også opp til moren sin, min forlover btw, under slutten av vielsen og ville stå hos henne.
Gjorde oss absolutt nadanix ingenting. Var bare sjarmerende der han stod med kosekluten sin og vinket på gullet vårt ( han skulle døpes umiddelbart etter vielsen :nååh: )
I alle fall, sidenjeg er så flink til å fatte meg kort, ha ha ha, så sier jeg KJØR PÅ! Det finnes ingen grunn for å ikke gjøre det! Ikke slik jeg leser det i det du skriver 🙂
Hvorvidt broren hennes skal bli spurt burde dere kanskje snakke med foreldrene om? Hvis de ikke heller syntes det er noe vits så er det jo ikke det?
Da kan dere heller gi han en annen stor oppgave (en oppgave han syntes er stor, men som kanskje ikke eeeegentlig betyr så mye), slik at han får følelsen av å bidra med noe annet?
*løper og tar meg noe vann for nå er jeg tørr i munnen, ha ha ha*