Truckgirl

Foreldrene mine hadde en litt spesiell «gjestebok» i bryllupet sitt. Alle gjestene skrev navnet sitt på et kjevle. Et koselig minne som fremdeles henger på kjøkkenet hjemme hos foreldrene mine.

Labbisen her i huset sover som regel når vi kjører bil. Dvs. når han skjønner at vi skal kjøre langt. Og han liker best å kjøre i den store amerikaneren («trucken») min.

Hvis det ikke er for varmt eller kaldt kan kanskje hunden være i bilen mens dere er i kirka? Bilen er jo et sted den kjenner og føler seg trygg (i hvert fall tryggere enn i et fremmed hus). Gå en lang tur først slik at hunden er sliten, ha den inn i bilen og gi den en godbit. Fortell at du snart kommer tilbake (husk at hunder forstår omtrent like mye som en toåring…).

Men hvis ikke hunden liker å kjøre bil, blir dårlig e.l., så ville jeg prøvd å finne en annen løsning. Er det noen som kan bo i huset deres og passe hunden mens dere er borte? Det er ofte bedre enn at hunden bor hos andre. Da er den i kjente omgivelser.

Rampegutten vår er 2 år, og han har til og med vært alene på hotellrom i flere timer uten å ødelegge noe (folka i resepsjonen visste at han var alene og visste at vi var i spisesalen hvis han begynte å bråke). Han er trygg på oss og vet at vi alltid kommer tilbake.

Det er nesten lettere å svare på hva som er i boks…

For øyeblikket mangler følgende:

-ringer

-meny (sjekker mail 20 ganger om dagen for å se om den er kommet)

-undertøy til meg

-kaker (er litt vanskelige siden alle kakene må være glutenfrie)

-blomster, bortsett fra brudebuketten (den er bestilt)

-fotograf

-frisyre

-salmer

-navn på prest osv. slik at det hadde vært mulig å lage kirkeprogram i samme stil som innbydelser og bordkort…

-avtale med niese om sang i kirka

-løsning på hva vi gjør hvis halve slekta insisterer på å synge bordvers (I Jesu navn går vi til bords…) som den andre halvparten ikke kan

«Cesm» wrote: Ser plutselig at det ikke er så lurt å spørre pappa om å være toastmaster allikevel, det er jo masse arbeid, og det skal han slippe den dagen!

Hvem har dere som toastmastere?

Pappa har vel egentlig andre oppgaver den dagen?

Vi har spurt mannen til en av gubbens utallige kusiner om å være toastmaster (det var den eneste måten å få invitert dem uten at 38 andre søskenbarn følte seg forbigått…). Ellers er han en rolig fyr med humor, og jeg tror det skal mye til for å stresse ham. Regner med at han klarer å holde kontroll på taler og sanger. Han er flink til å synge, og spiller både gitar og trekkspill, så det blir nok noen sanger fra ham også utover kvelden.