Tullepia

«Bohemia» wrote: Vi gifter oss på nyttårsaften og er i full gang med planleggingen. :nååh: Men ettersom flere ting dukker opp på huskelista, blir utgiftene stadig større og større. Vi kan ikke akkurat si at vi har god råd, vi har til livets opphold og thats it.

Hva gjør dere for å få ting billigere med tanke på mat, klærene (kjolen!!) og slike ting?

Har dere noen råd og tips til ei «fattiglus» som meg? :p

Vi finregnet på alle utgifter (lokaler – var det billigst å ordne alt selv eller ha det på hotell?), vi har kuttet ut alt «stæsj» (diverse pynt og toalettkurver), vi tilbyr verken bonger eller fri bar (mange tusen spart), vi leier ikke noen spesiell bil og pynter heller ikke den vi har.

For å spare mest mulig tror jeg det er lurest å gjøre dette:

– kjøpe kjole på finn.no eller bestille på brudebutikker online

– leie et rimelig lokale og få venner til å hjelpe med servering, matlagning

– servere tapas eller koldtbord i stedet for treretters

– ingen alkohol

– invitere kun nærmeste familie og venner (kanskje bare foreldre og forlovere?)

– gifte dere i kirka hvor dere eller foreldrene bor – det skal være gratis

– plukke sommerblomster til brudebuketten eller lage den selv med blomster kjøpt fra forhandler

– lage enkle og pene invitasjoner selv (enten for hånd eller på pc)

– laste ned musikk i stedet for å leie band til festen

– få en flink bestemor til å bake bryllupskaken

– få en flink venn til å fotografere (det gjør vi)

Det er nok mange andre ideer, men tenk over hvor mye dere kan spare, hva dere har råd til og hvordan dere ønsker bryllupsdagen. Rammene omkring dagen kan være så forskjellige, det viktigste er jo innholdet i feiringen, som er kjærligheten dere har til hverandre :nååh:

Vi er ganske måteholdne i alkoholbruken min kjære og jeg, også, så utdrikningslagene våre ble omtalt som «utspisningslag» 😀 Hos meg var det alle damene i familiene pluss tre venninner som ble med, vi spiste lunsj sammen, spilte spill og dro på båttur hvor vi spiste herlig middag, mens min kjære hadde to kamerater på besøk som sammen laget en deilig, hjemmelaget middag. Det fins alltid muligheter, selv om man har få venner og ikke er av typen som liker å drikke og feste.

Men uansett hva det blir til med «utspisningslag», så er jeg glad for at dette føles riktig for deg. Gjør alt slik som passer DEG og DERE best, ikke tenk på hva andre måtte mene 😃

Så bra at alt gikk så fint til tross for at du følte deg litt uvel i blant. Kjempeglad på din vegne – tenk at nå er du fru! 😀 Gratulerer masse, håper på bilder 😃

Dere var jo bare så herlig nydelige sammen! Vakre! :nååh: :nååh: :nååh:

Og barna var jo så skjønne!

Du er heldig :nååh:

Ikke dropp det, kjære deg!!!! Dette er DERES dag, så prøv å lukk ørene for foreldre, besteforeldre og andre som vil mene mye om mangt. Og om ikke samboeren vil planlegge, så handler nok det litt om at sånn er mange menn (de bryr seg ikke om slike detaljer) i tillegg til at han kanskje håper det blir finere om du (som er hans kjæreste) planlegger det. :nååh:

Jeg og min forlovede snakket mye i starten om de store tingene (kirke, lokale) og regnet på hva vi hadde råd til. Vi snakket om forventninger til dagen og min forlovede var veldig klar på at dette også skulle være hans dag, noe jeg ble glad for. Kanskje er det lett for gutta å bakke ut fordi de i utgangspunktet tror de ikke har noe de skulle ha sagt, og ikke alle orker å ta den «kampen» som de (feilaktig) innbiller seg at det skulle bli? Etter grovregning og samtale om hvordan vi ville ha det, ble det det mitt ansvar å ringe rundt, spørre, organisere og planlegge. Dette fordi min kjære var midt oppi et voldsomt eksamensstress.

Nå, like før bryllupet, er det jeg som har jobbet mye på arbeid, mens min kjære er på hjemstedet hvor vi skal gifte oss og har fri til å planlegge. Jeg har delegert alle oppgaver til foreldre, forlover, svigers og ham. Og forloveden har tatt oppgaven alvorlig og går inn med liv og lyst! Det eneste jeg har gjort er å bestille bryllupskaken og ringe organisten for å ordne salmer og musikk.

Det er ikke mange som har prøvd å fortelle oss hvordan vi skal ha det (mamma var nok litt skeptisk til gullbroderier på kjolen, men jeg hørte ikke på det og hun ble overbevist da hun fikk se kjolen 😉 ), men noe ukurant innblanding har det blitt (familie begynte å invitere folk uten å forhøre seg med oss. Jeg satte foten ned og fikk stoppet den slags – på en fin måte). De har sagt at de synes vi er selvstendige og voksne nok til ordne dette selv, og siden jeg arbeider i kirken har jeg god peiling hva som må ordnes til et bryllup 😀

Vi har regnet på at vi skal klare alle utgifter selv, men har fått vite at vi vil få dekket to tredjedeler av foreldre og besteforeldre – noe vi er kjempeglad for!

Jeg har overlatt festprogrammet til mamma, kakebestilling til pappa, blomster og pynt til min forlover, kirkeprogrammets layout til svigerfar og forloveden, i tillegg til at forloveden holder kontakt med hotellet, toastmaster og ordner bordsetting. Jeg er stolt av ham 😍

Noe av stikkordene for oss har vært ordentlig samtale oss i mellom om hva vi ønsker, og å ikke bry seg om hva alle måtte mene (for alle mener noe hele tiden uansett – og alle mener forskjellig. Så da er det like greit å bare bry seg om hva en selv mener).

Så planlegg slik som er best for dere i deres situasjon, lukk ørene for mas fra foreldre og gi dem i tilfelle oppgaver du føler deg trygg på at de mestrer og som du ikke trenger ha stålkontroll på selv.

Om mannen din har så stor tillit at han vil la deg planlegge alt, så se positivt på det! Du får ordne din drømmedag akkurat slik du selv vil! Se det positive i alt og fremfor alt: GLED DEG!

Bryllupet er til slutt et løfte og en feiring til og av kjærligheten. Rammene omkring kan være så som så, men innholdet i det som skal skje kan ingen ta fra dere. Lykke, lykke til, kjære deg :nååh: 😃

Så vakker du var, du stråler av lykke [smilie=happy0120.gif] 😍 :nååh:

Så fantastisk å lese 😀 😀 Så glad for at det ble en flott feiring for dere!!!!

Håper på bilder 😃

Ikke superhøye forventninger i hvertfall… En forlovers eneste offiselle plikt er jo rett og slett å skrive under på papirer. Deretter må du tenke over hva du selv ønsker av forloveren. Det at søsteren din er en person du kan fortelle alt til tyder jo på at hun er en god kandidat? Forlover»rollen» kan jo være så mangt… Hvis du ser for deg en person som skal holde strålende tale mens din søster kanskje er sjenert, så er det klart at det kolliderer litt. Men søsteren din kunne i så tilfelle skrevet en sang eller laget en bildeserie i stedet for tale.

Det jeg prøver å si, er at du må gi folk en sjanse til å være seg selv, og ikke prøve å kle dem i en rolle. Og de fleste pleier å «vokse» seg inn i rollen selv.

Hvis du vurderer søsteren din, så snakk med henne om hvordan dere begge ser for dere hva forloveren skal gjøre.

Jeg valgte selv min søster, enda hun er sjenert og forsiktig av seg. Hun har virkelig gitt meg mye mer enn jeg forventet. Hun ordnet et herlig utdrikningslag (jeg fortalte ca hva jeg ønsket), trommet sammen venner, hun har støttet meg når det gjelder planlegging og brudekjolekjøp.

Jeg tror ikke du vil angre om du velger din søster, men tenk gjerne litt på det 😀

«renatesnupp» wrote: Hei! Jeg skal endelig gifte meg!!!! :nååh:

MEN det vi ikke vet er hvordan selve vielsen skal foregå… Det er spesielt min forlovede som ikke har spesielt lyst til å gifte seg i kirke med prest (og det som prestene sier….), men jeg har også tatt mer og mer avstand fra kirke de siste årene… vet ikke helt hvorfor, men føler det nesten som at det blir litt mye tullesnakk (vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for at ingen skal ta seg nær av det…), hvis dere skjønner hva jeg mener.

For min del er det ikke aktuelt å gå til byfogden (da kan jeg nesten la være å gifte meg).

Jeg vil ha med det at bruden kommer og alle snur seg og blir blendet av skjønnhet.. Det der er vel viktig på en sånn dag….???

Det er godt å få avklart med seg selv og kjæresten hvor man vil gifte seg. Nå forstår jeg kanskje ikke helt hvorfor du mener det er mye «tullesnakk» med prestene og hvor du har fått det inntrykket fra, men det er en ærlig og grei sak å si at man ikke ønsker en kirkelig vielse. Det finnes mange flotte alternativer der du vil få oppfylt drømmen om å være den vakre bruden.

Er det noen som har noen gode forslag? Kan man feks bruke en militærprest?

En militærprest (feltprest) er som en hvilken som helst annen prest, du vil ikke få noe mindre kristendom i vielsen av det.

Finnes det prester som kan snakke minimalt om kristendom…? Og hvor finner man i såfall det?

Nei, det finnes ikke prester som vil late som om vielsen ikke er kirkelig og dermed utelukke det kristne budskapet. Men prestene snakker ikke bare om kristendom i vielsen, de taler vakkert om kjærligheten og noen lager svært personlige og rørende taler. Men du kommer ikke utenom det faktum at en kirkelig vielse er og blir en kirkelig vielse med salmer, andakt og bønn.

Kan man vies et annet sted enn i kirke….?

Klart du kan! Du kan få en vakker seremoni av Human Etisk Forbund eller andre trossamfunn som har vigselsrett. De vier ikke i kirker, men det finnes nok av andre flotte steder hvor dere kan ha seremonien.

Jeg har så lyst til å komme i gang med planleggingen, men akkurat det temaet jeg tok opp nå må man jo liksom ta stilling til først….!!!

Ønsker deg i hvertfall lykke til med planleggingen og håper du finner et alternativ som passer deg og din kjære 😀

Hei og velkommen!

Dette er et utrolig hyggelig forum, med masse blide og hjelpsomme folk. Håper du vil trives like godt som jeg 😀

Lykke til med planleggingen – kos deg 😀