Tullepia

Kjempeleit at samtalen med presten ble en litt trist opplevelse… Det skal jo være fint!!

Jeg syns ikke man skal være flau over å fortelle presten hvordan man ble sammen. Uromantiske ting gjøres ikke til hovedpoeng i talen. Å snakke med presten før bryllupet har til hensikt å

1) Planlegge vielsen

2) La presten få bli kjent med hvem hun/han vier – derav bakgrunnsinformasjonen

3) Presten vil forsikre seg om at dere vet hva dere gjør og har tenkt over dette. En del steder tilbys det faktisk samlivskurs før man gifter seg – eller etterpå. Dette er en del av prestens jobb, og man må ikke bli overrasket over det!

Klart det blir kleint med en dyp samtale med presten hvis man ser på presten som en ren utenforstående. Men vi skal huske at presten faktisk er oppriktig interessert i oss som personer og vil det beste for bryllupet og ekteskapet. Derfor er det viktig at vi ikke går inn med en forventning om at presten er som enhver annen leverandør av tjenester. Det er hun ikke. Men det er klart at presten må ha en viss taktfølelse. Enig der!

Og husk også at presten har total taushetsplikt! Gi beskjed hvis noe absolutt ikke må nevnes (men presten spør gjerne om hva som kan nevnes i en tale og ikke.)

(Jeg skriver ikke alt dette for belære eller si at vonde følelser under en samtale er feil, men bare for å si hva en prest har som oppgave i samtalen og for å forberede dem som ikke har vært til samtale om hva det handler om 😉 )

Hilsen ei som selv er prest og synes vigselssamtaler er flott! Og som synes det er glimrende å lese andres opplevelser slik at jeg kan unngå å gjøre samme feil selv 😀