vanilla81

Jeg savner faktisk senga vi hadde på hotellet forrige helg, vi hadde planer om å ta den med,

men fant fort ut at kofferten var for liten 😂

Husker ikke hvor gammel jeg var jeg. Men husker hvertfall at der vi bodde da jeg var på alder med din yngste stavangerpar, da brukte pappa og en av naboene og bytte på å være nisse, eller dvs pappa var nisse hos deres familie, de har barn som er gjevngamle med søs og meg. Så var da faren til nabobarna nisse hos oss. Men jeg fattet vel egentlig misstanke et år, da pappa måtte ned i kjelleren en tur og nissen plutselig stod på verandadøra..hehe.

Jeg er jo tante til en på 14 år nå da, vet jo at han ikke tror på nissen nå, men mamma og pappa har en nabo som er en god venn av de, som har kommet opp til oss på julaften i fult nissekostyme, han har til og med vært så høflig at han ringte på, ikke bare stod på veranda døra..hehe.

Som barn var jeg nok skeptisk til nissen jeg, om jeg ikke var hjemme når nissen kom, jaja dette må komme for en dag, husker ikke hvor liten jeg var men. Vi skulle altså handle inn til jul sikkert, jeg får se en nissedukke på høyde sikkert med pappa, og begynner og hylgrine, er livredd, så enden på visa ble at de måtte fjerne nissen når vi var og handla den dagen…. 😳

Det er bra jeg ikke har varige men og redselen ennå, siden svigermor har sikkert over 300 nisser i alle størrelser og fassonger. 😂

*kremt* Dette er pappas bord 😳

😳

Han som er kokken i familien, men han damper det så vidt jeg husker…innmari flau nå…😂

Så trooooos jeg han helt på slutten legger det inni stekovnen og lar det ligge der noen minutter,

mener og huske det. Han lager hvertfall det beste pinnekjøttet (julematen) jeg noen gang har smakt 😃

Jeg har jo gjort det selv noen ganger for kanskje 10 år siden :-k Men har glemt hvordan jeg gjorde det da…

Skal se igjennom ca 1500 bilder….

Er ikke alle som tar mannen sitt navn. Det er heller ikke alle mannfolka som tar fruen sitt navn enten som mellomnavn eller etternavn. Vi er alle forskjellige på det planet.

Jeg var klar helt fra begynnelsen på at jeg ville ta min manns etternavn.

Kan ikke si jeg følte for å beholde det gamle.

Mannen funderer litt på noen ganger om han skal ta mitt mellomnavn så vi har samme.

For når vi en gang får barn så vil jo de få navn mittmellomnavn våresetternavn.

selskap

«Stavangerpar» wrote: ingenting er umlig vet du, det umlige tar bare litt lengre tid

Du sier noe der ja, det umulige tar lengre tid.

Men hva gjør man da med umulius? :usikker:

Latin

«Stavangerpar» wrote: Her planla vi alt selv og jeg ville ikke vært det foruten, det var kjempekose og mye kjekkere å se at en får det til når en har planlagt alt selv

Enig der, planla alt selv.