vren14

Ikke inviter dem 😉

Bli enige om en «grense» dere to, og hold dere til den. Det har vi gjort. Vi er enige om kun å invitere våre nærmeste som har et relativt nært forhold til oss begge. Det blir dermed ikke invitert noen som aldri har møtt min forlovede. Praktisk avgrensing siden vi vil ha et lite bryllup, men den kan være praktisk for dere også, for da har du en god forklaring hvis noen blir snurte. Et sted MÅ man sette grensen, og jeg synes det er fornuftig at de inviterte i alle fall har møtt dere begge ved tidligere anledning. Men det er dere som setter grensen. Men det er kjekt for din samvittighet at dere blir enige, for da kan du på en måte «skylde» på det ovenfor deg selv 🙂

Lekker!!

Fortell oss om den er like bra i virkeligheten!

Er fristet til å bestille noe billig selv, men blir skremt av alle de ræva omtalene… Håper du er heldig og at den er perfekt!

bama sa

Våren14 sa
Jeg tenkte ført som deg, men etter å ha lest, vært i to andre venninners brylluper og fått litt push fra min kjære forlover, så ønsker jeg faktisk å gjøre litt mer ut av dagen enn jeg hadde tenkt først. Noe vordende brudgom er litt glad for tror jeg. Men blir ikke noe «stort» bryllup på oss, det har vi vært enige om fra dag en. Vi inviterer kun nærmeste familie og felles venner vi har god kontakt med. Dermed ender vi på ca 20 personer, inkl oss selv. Jeg er fortsatt i tvil om jeg skal invitere til vielse eller bare til middag og fest. Vielsen blir så sykt privat for meg… Vet ikke om jeg vil ha tilskuere, jeg føler mest for bare å ha min kjære der egentlig. Evt forloverne, men egentlig kunne jeg tenke meg bare oss to og personen som vier oss. Tenker fortsatt på hvordan vi skal gjøre det. Må høre med mannen hva han vil også.

Men altså – vi begrenser det, men arrangerer middag og fest med de nærmeste. Bør bli en koslig kveld slik vi ønsker det! Så nei, jeg har aldri drømt om stort bryllup, og har ikke det behovet rett og slett. Kirke utgår pga religion, er heller ikke tradisjon i min familie da ingen er kristne. Kanskje er det årsaken til at jeg aldri har drømt om det, hvem vet.

 

Jeg har faktisk heller aldri drømt om det store bryllupet, men min mann vil gjerne ha det stort med venner og familie. Jeg har valgt at det er det det blir. Selv om vi skal se an gjestelisten når det nærmer seg. Mannen min har ganske stor familie, men vi skal ikke ha veldig dyr mat eller overdådig bryllup, så noen fra eller til vil ikke utgjøre den største utgiften. 

Hadde jeg valgt helt alene hadde jeg ikke giftet meg i kirken. Det er derimot tradisjon i familien, på begge sider, det er kun jeg som egentlig ikke er kristen (selv om ingen egentlig er personlig kristen, eller hva man skal kalle det). Min mann ønsker kirkebryllup og for oss er nok det som lar seg gjennomføre om vi ønsker å dele dagen med flere enn forloverne (jeg vil ikke ha humanetisk vielse), med mindre jeg undersøker hva en dommer vil koste å leie til et lokale som ikke er i Tinghuset. Vår nærmeste familie er stor, til sammen har vi og våre søsken 12 barn mellom 2-16 år(både jeg og min mann er minst i familien og alle andre er veldig etablerte med mange barn) når bryllupet skal stå. Jeg ønsker at våre to barn skal være en del av seremonien, som brudepiker 🙂 Vi kan klare å presse gjestelisten med nærmeste venner og familie langt ned, kanskje til 34 voksne, men til festen ønsker vi flere inviterte. 

Som det synes jeg seremonien skal være privat, men den blir neppe det uansett, bare med tanke på nærmeste familie. Og jeg vil ikke eksludere noen i nærmeste familie eller i vår vennegjeng hvis vi først skal dele dagen med alle. Vi vurderte å gifte oss i det stille, da hadde det blitt vi, barna og forloverne. Men nå har vi valgt et «stort» bryllup. Vi skal ikke ha 100 gjester og sånt, men familie og nærmeste venner.

 Jeg ønsker begge deler, for begge har sin sjarm, men jeg har bare tenkt å gifte meg en gang og må ta et valg 🙂 Jeg kan enda drømme om å gjøre det i det stille merker jeg. Men nå er avgjørelsen tatt i samråd med hva også min mann vil, og vi skal finne veien til vår drømmedag. Jeg tror uansett at det blir en flott dag, bare man finner ut hva som passer en selv og partneren 🙂

Det blir helt sikkert bra! Det er absolutt viktig hva mannen vil også, vi må ikke glemme det. Men samtidig slipper de ofte unna stresset med å faktisk planlegge og gjennomføre dette store bryllupet da 😉 Samtidig, når dagen er der, så er det veldig koslig å feire med alle dere er glade i og som er glade på deres vegne. En ting er at jeg ønsker (kanskje) vielsen privat, men den tar ikke så lang tid, resten av dagen vil jeg at vi tilbringer med våre nærmeste for å feire, helt utvilsomt! Sånn blir det litt en kombinasjon. Evt er andrevalget mitt det motsatte, å invitere alle som kan komme også til vielsen, og få satt det fint opp med plass til alle på samme sted hvor vi skal ha festen. Jeg er litt enten-eller type.

Jeg tar sjansen  på å si at vi gifter oss fredag 31.1.14 🥰

Planen var egentlig april, men jeg er for utålmodig, også hadde sambo veldig sansen for tanken på vinterbryllup. Så da! Har bare ikke sagt til brudgommen at jeg har bestemt meg for den datoen enda, hittil har vi bare snakket om at den kunne passe bra 😉  Men nå er jeg sikker, datoen føles bra, og det er rimelig sikkert snø på indre østlandet 🙂

Jeg melder meg inn her 🙂

Nettopp forlovet oss, bryllup planlagt våren 2014. Dato ikke satt helt sikkert enda, mye å tenke på før den spikres. Men ganske sikkert i april eller mai.

Måtte oppsøke noen forum for ikke å pepre min kjære fullstendig med bryllupsprat :p

Han er mest av typen som godkjenner, svarer på mine spørsmål og dukker opp i dress på dagen 😉 Hvis mine antagelser om prosessen er riktige, hehe.