Bordplassering – splitte par?

Jeg syntes det å splitte par er noe ……. tull. Ser absolutt ikke poenget i det.

Jeg har vært i bryllup tidligere hvor det har vært splittet par og jeg hatet det. Ikke kjente jeg folkene jeg satt med, daværende samboer satt langt unna og havnet med helt feil folk og det bare funket ikke. Ble helt grusomt. Var sånn at vi gledet oss til kaffe og kake for da var det ikke tvungen plasseringer lengre.

Og vi fant fort ut at det var vi ikke de eneste som gledet oss til…

Har også vært med på splitting hvor jeg har kjent gjestene. Men mannen min kjenner ikke alle mine venner og jeg kjenner ikke alle mine venners venner. Han kjedet seg heeeele kvelden. Katastrofe. Og jeg koste meg heller ikke slik jeg hadde ønsket for jeg satt jo og så på at han prøvde så godt han kunne, men fikk ingen respons.

Vårt bryllup var ikke splitt, naturligvis. Vi satt folk som kjenner hverandre på border med hverandre og praten gikk som bare tusan!! Vi fikk sååå mange takker for måten vi hadde gjort det på. Og vi så hvordan folkene koste seg. Og man skal faktisk kose seg i et bryllup!

I pausene miglet folk i hytt og gevær og det ble absolutt ikke «gjenger» ut av det.

Nei, splitting av par er en uting i våre øyne. Tradisjon eller ei. Det er ikke alle tradisjoner man på død og liv må holde seg til lengre.

Det å «ta seg sammen» er en, etter min mening, ganske brutal holdning ovenfor gjestene sine.

Hadde jeg skulle kommet i dere bryllup og sagt at jeg ikke var så for splitting av mannen min og fått beskjed om å ta meg sammen, så vet jeg jaggu ikke om jeg hadde kommet. Det hadde blitt for arrogant holdning for min det og jeg hadde ikke følt meg satt pris på som verken venn eller gjest.

Det kan være mange grunner til at folk ikke liker splitting og det er slettes ikke sikkert at alle tør si den egentlige grunnen høyt. De skal ikke bli sett ned på eller tenkt mindre om fordi om altså.

Men kjenner man gjestene sine og vet at det kommer til å funke med splitting, så er det jo bare å kjøre på.

Må desverre si meg enig med de som er mot splitting av par. Jeg skjønner ikke poenget. Trenger vel egentlig ikke skrive mer, men det går på det Jasbon sier – det å dele opplevelsen sammen er mye verdt, og det som Trone sier – folk er voksne nok til å ikke sitte å prate internt. Har vært i flere bryllup, og har aldri vært ute for mye av det du sier du er redd for.

Vi (hehe dvs, JEG) tenker at det hyggeligste er å samle folk som kjenner hverandre rundt samme bordet. Tror vi ender opp med 8-er bord, dette for at folk ikke skal sitte så langt unna hverandre at de ikke kan delta i snakket rundt hele bordet. Ville helst hatt runde bord, men det har ikke lokalet, men firkanter funker nok ganske fint det også. Med så små bord blir det også kleint å blande min og hans familie. Man har mest å snakke om med de man kjenner, og man koser seg mest da. Det viktigste er at folk har det kjekt!

Men så er jeg også stor motstander av det jeg i mangen år har kalt «tvangssosialiseringstiltak». At alle, for en hver pris, skal bli kjent med folk de aldri kommer til å ha noe forhold til er bare tull. Mine søskenbarn og hans søskenbarn kommer aldri til å se hverandre igjen, unntatt ved evt. barnedåp og konfirmasjon.

«Martine» wrote: Slik at de Single skal føle seg enda mer single med andre ord?

Opptur i forholdet? kan også føre til det stikk motsatte hvis man er «lei» hverandre.

Overrasket over at enigheten er såpass stor om at alt skal foregå i tospann. Kan godt hende jeg må ta mitt eget syn opp til vurdering. Bridezilla eller ei, 😉

Jeg vet ikke hvor unge disse single er, men jeg har selv vært singel i «alle år» som voksen og har flere single venner. Jeg har ikke hatt eller hørt andre ha problemer med å føle seg veldig singel. Hvis det er så mange single så er det vel uansett ikke noe problem, for da blir det jo en god mix rundt alle bord da – med både par og single som sitter ved siden av hverandre.

Hvis et par har interne problemer så er det naturlig nok ikke hyggelig å måtte sitte ved siden av hverdandre. Men man må jo gå ut i fra at de aller fleste ikke har så dårlige forhold at de ikke hygger seg ute blant folk? Hvis det motsatte er tilfelle – dvs at flesteparten av parene er «lei av hverandre» så ville jeg jo kanskje vurdert fri plassering – men er det et faktisk og reelt problem?

Jeg vil tro de fleste har mer eller mindre «normale» forhold – og hvis man er «lei av hverandre» så har ihvertfall en slik romantisk setting et potensiale for å få litt futt i forelskelsen igjen. Hvis par ikke liker å sitte ved siden av hverandre når de er invitert i bryllup så tør jeg påstå at det forholdet har så store problemer at jeg ville vurdert å ikke gå eller gå alene…

Red. Hvis man skal følge bordplasseringen på en slik måte at de som er par ikke klarer å ha normal omgang med hverandre at alle de andre parene også må splittes så hadde jeg blitt litt småirritert som gjest kjenner jeg. Og hvor stort er problemet med at de single føler seg veldig singel`? Er det få eller mange single? Å splitte par fordi det er et par single som føler seg ille til mote er heller ikke grunn god nok i min mening.

Sånn ut av ren og skjær nysgjerrighet 🙂 – hva er grunnen til at du ønsker å splitte par? Er det «redselen» for at det blir mye internt (det kan det jo bli uansett når man setter kjente på samme bord), eller er det for å «påtvinge» gjestene å møte nye mennesker?

Jeg mener ikke noe galt med dette altså, jeg bare lurer på hva hovedgrunnen er 🙂

«Martine» wrote: Jeg vil at alle skal mingle, bli kjent og ikke minst kose seg. Det er to familier og vennegjenger som skal møtes og da ser jeg mange fordeler med å mixe litt. Derfor jeg synes det er det er fordeler knyttet til denne tradisjonen.

Gjenger med gamle kjente sammen er skrekken.

Ok, ser den. Samtidig mener jeg at ingen kan påtvinge folk å mingle eller få nye bekjentskaper. De som ikke liker det vil føle seg mer ukomfertable enn nødvendig, og de som ønsker dette gjør det uavhengig av bordplassering. Bryllup er jo så mye mer enn kun middagen. Husk også at hva du selv mener er å «kose seg» ikke nødvendigvis er hva andre mener, og det ser man jo bare i denne tråden.

I tillegg vil jeg tro at familiene og venner på begge sider kanskje ikke omgås daglig og har derfor et ekstra ønske om å treffe nettopp sin egen slekt. Det er jo vanlig at dette skjer i selskaper som dette og det er jo ikke så ofte. De gleder seg kanskje til å møte slekt de ikke har sett på lenge, og da er det jo litt kjipt «måtte» tilbringe disse få timene sammen med totalt fremmede folk. Noe av poenget med å feire bryllup, dåp, konfirmasjoner osv er jo nettopp å holde slekta sammen og ikke nødvendigvis hele tiden få folk til å møte andre slekter.

Nå gjør jeg det litt komplisert ser jeg. Det jeg mener er at du ikke må glemme at mange gleder seg til å gå i bryllup siden de da får møte nieser, fettere, onkler og tanter de kanskje ikke ser så ofte. Og nettopp dette er jo en liten nøkkel til suksess – at folk får være sammen med de de aller helst vil være sammen med, og dermed også HYGGE seg ordentlig!

Dette betyr ikke at slektene ikke kommer til å hilse på hverandre og noen også kanskje bedre kjent. Men helt ærlig – egentlig er vel det viktigste at aller nærmeste familie (foreldre og søsken) blir godt kjent. Disse tanter, onkler og venner er vel ikke nødvendigvis de man skal ta ansvar for å gi mer eller mindre ønskede nye kontakter.

«Gjenger med gamle kjente» er kanskje skrekken for deg – men kanskje det mange av gjestene ser frem til.

Men nå babler jeg 🙂. Kjenner jeg tydeligvis hadde sterke meninger om dette, og ville bare formidle noen tanker så man er bedre i stand til å ta de riktige avgjørelsene. Meget mulig er det rette for dere å splitte par og mixe familer.

Er det en tradisjon å splitte par? Jeg trodde tradisjonen var det omvendte?

Jeg tenker at jeg ville sett ann familiene før jeg avgjorde det der. Hvis man ønsker å blande familiene mer og tror at de er utadvendte og åpne nok til å takle det, så hadde jeg glatt gjort det.

Mamma gjorde det i sitt bryllup, og sosialt gikk det bare fint, jeg fikk en av mannen hennes sine brødre ved siden av meg. Det var bare tungvindt fordi vi hadde en baby på 4 mnd, og sambo altså satt mange seter unna meg, så det var ikke så greit da.

Jeg ville kanskje heller satt parene sammen, men annenhvert par fra hver familie. Så blander man folk, men gir dem noen å støtte seg på likevel. Spesielt folk med små barn ville jeg holdt sammen, og generelt barn sammen med foreldrene, selvsagt.