Bordplassering – splitte par?

«Jasbon» wrote:

Vel, med takhøyde kan også vise til at man faktisk respekterer og har forståelse for. Ikke nødvendigvis at man må si ifra og kreve.

Det er nettopp der jeg synes denne etterhvert lange og engasjerende diskusjonen tar en litt stygg vending: det blir mye «kreving» her føler jeg. Kreve at folk er sosiale, «kreve» å bli kjent med nye mennesker, kreve at de slutter å være sjenerte, kreve at de har det hyggelig, kreve takhøyde for ditt og datt.

Selvfølgelig skal man kunne forvente at folk oppfører seg normalt og hyggelig, men jeg regner jo med at en inviterer folk en liker å omgås med og som er nettopp veldig hyggelige.

Det er ingenting i veien med å gjøre noe alternativt, men man må jo da også kunne takle at ikke alle er like begeistret for det. Som du selv sier så ønsker du et selskap hvor alle hygger seg, og da kan det bli litt rart at man skal kreve ditt og datt. Det sagt så sier jeg om igjen at det rette for deres familier er å splitte par og mixe på alle mulige måter. Det er ikke dermed sagt at dette er for alle.

Dette er hva du spurte om i åpningsinnlegget ditt:

«Så hva gjør dere i deres bryllup? Splitt og hersk eller lar dere par sitt sammen?»

Og som du ser så får du mange ulike svar naturligvis. Poenget er vel ikke at alle skal være enige at dette er en god idè? Du har jo bestemt deg, og personlig synes jeg du skal gå for det. Du kjenner jo dine egne gjester best, som vi kjenner våre.

😁

«Martine» wrote: De jeg vet har angst (1) skal selvfølgelig få holde kjæresten i handa på barnebordet der det føles trygt og godt.

«Martine» wrote: Skal man begynne å behandle de som er sjenerte som syke/psyke har man misforstått noe grunnleggende etter min mening.

Her er to påstander jeg syntes du skal trø varsomt med…. Veldig varsomt..

Bare et vennlig tips til deg.

«Martine» wrote: Nei, jeg hadde ikke bestemt meg, jeg har knapt nok bestemt meg nåpga dte blir en vanvittig jobb vi legger opp til oss selv. Og dette er jo IKKE alternativt. Det er en velertablert greie. Det som har gjort meg mer overbevist er Altgodt sine argumenter, for de synes jeg er kjempegode!

Det som er grunnen til at det utvikler seg stygt er flisespikkeri ift at man skal ta hensyn til alt og alle og absolutt ikke argumentere for at det faktisk finnes situasjoner der man med rette kan si at dette klarer du helt fint! At jeg kjenner mine godt nok til å si at man blir skuffet dersom de ikke tar seg sammen denne ene dagen skulle da bare mangle. Det er heller ikke mye å kreve at man legger opp til en sammenkomst der ikke alle sitter på sin egen tue og observerer selskapet. Skal man begynne å behandle de som er sjenerte som syke/psyke har man misforstått noe grunnleggende etter min mening.

Ærlig talt -nå synes jeg du nærmer deg den berømte streken faretruende når det gjelder uttalelser om å «behandle syke/psyke». Vet du, takhøyde i mine øyne er når man utviser respekt også for at folk er annerledes, og faktisk tar på alvor ting som å være sjenert. Som voksen person til mine voksne foreldre og søsken ville jeg aldri funnet på å be noen «ta seg sammen» fordi jeg ønsker det slik og slik i mitt bryllup. Folk er seg selv uansett, og med å be folk ta seg sammen utviser du etter min mening litt lite forståelse – og det hele «et bryllup hvor gjesten er i fokus» blir da litt feil.

Du kan si så mye du vil om flisespikkeri, men faktum er at å arrangere et hyggelig selskap for alle involverte innebærer nettopp en god del flisespikkeri.

Du må gjerne mene at å splitte par i et bryllup ikke er alternativt. Og hvis du mener det så lurer jeg i det hele tatt på hvorfor du lurer på om du skal gjøre det eller ikke? Hvis noe er godt etablert så pleier man ikke å gå rundt å lure på om det er ok å gjøre det. Nå kan jeg selvfølgelig kun snakke for meg selv, men mitt inntrykk er da at det er vitterlig mer en norm å ha partnere ved siden av hverandre enn å splitte de. Mulig jeg har vært i alle «feil» bryllup og at de jeg kjenner likeså, men jeg trodde ihvertfall at jeg hadde en god følelse av hva som er normalt å gjøre og ikke. Det er på dette grunnlaget jeg tidligere skrev «alternativt».

Men det skulle uansett ikke være et problem, siden jeg har forstått at det jo er nettopp det du er ute etter; å ha et selskap som ikke «alle andre» har. Det er ihvertfall slik jeg har forstått det på dine innlegg. Det er overhode ikke noe problem, tvert om, men da er det jo litt rart at man reagerer med en smule hårsårhet hvis noe blir kalt «alternativt» ikke sant 🙂

Har ikke lest hele trådlisten her., men det kunne ikke falt meg inn å splitte par i et bryllup. Uansett forklaring.

«sivmaren» wrote: God morgen solståler!!!! 😉

:hihi:

Jeg er verken sjenert eller lider av sosial angst, men å kunne sitte sammen med kjæresten min i selskaper synes jeg er utrolig hyggelig!

Å være i et selskap hører til sjeldenhetene og å få oppleve noe annet enn hverdagen sammen er alltid gøy.

Når det er sagt så hadde jeg ikke blitt sint eller tverr hvis vi hadde blitt plassert på forskjellige bord. Men jeg hadde nok kosa meg enda mer med de andre gjestene hvis vi hadde blitt satt sammen. Vi utfyller hverandre på en måte som er trygg og god og selv om vi hadde holdt hender under bordet så betyr ikke det at vi kun hadde konsentrert oss om hverandre. Tvert i mot. Den hånda er alt vi trenger. Vi henvender oss til hverandre kun hvis de vi prater med snakker med oss som et par. For å ikke snakke i munnen på hverandre :hihi:

Hadde vi blitt splittet så hadde vi nok funnet hverandre kjapt etter middagen (hvis vi fikk lov av brudeparet da….). Han er min bedre halvdel. Jeg er uendelig stolt over å ha kapret han og elsker å være med han.

Det er kanskje rart det? At vi fortsatt er der at vi trenger hverandre på en måte som ikke kan forklares? Vi har vært sammen i mange år, så den `klarer ikke å holde fingrene av hverandre»-perioden er det jo ikke. Det er mer bare det at vi er sammen. Jeg er bedre når han er i nærheten, han er bedre når jeg er i nærheten.

Jeg er dårlig til å forklare, men konkusjonen er at jeg ikke kommer til å splitte par. Nemlig fordi jeg selv ville ha kost meg langt mer hvis vi satt sammen.

Jeg er for at ukjente par blir satt sammen! 😃

Ja, det med barn er jo også eit interessant spørsmål. Vi har femten barn til bords, men alle er seks år eller eldre. Vi har splitta barn og foreldre på borda. Eg har mykje med barn å gjere, og eg veit at barn stort sett alltid oppfører seg best når foreldra ikkje «overvåkar» dei. Enkelte av desse mødrene er også i overkant kontrollerande, og «styrer» veldig med barna sine, sjølv om dei etter kvart har blitt både store og flinke.

Så vi har plassert to og to barn saman, nokre med eit søsken, andre med ein fetter eller venn, og så saman med eit par/to personar som dei kjenner, og fire som dei ikkje kjenner, men som vi veit er opne for barn, og interessert i å prate med barn. Det blir eit spennande eksperiment, men vi trur at vi på denne måten kan bringe ut det beste i barna. (Vi skal sitte til bords i 2 timar og 15 minutt, så det er ikkje så lenge heller. Det blir heller ikkje komplisert mat.) Eg skal rapportere tilbake om det fungerer eller ikkje. 🙂

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så beklager hvis det blir oppramsing av noe som allerede er sagt, men for VÅR del, så vil det være helt unaturlig å splitte par. Uansett om det blir langbord eller rundbord. Slik jeg ser det så kan man trygt plassere par sammen ved bordet fordi de tross alt også blir omringet av andre par/single også. De sitter ikke alene til bords! Og såpass folkeskikk tror jeg alle våre gjester har at de ikke bare sitter og mumler i munnen på partneren sin. På et langbord vil man ha noen rundt seg på begge sider (de fleste ihvertfall) og foran seg, og på et rundbord likeså, og da er det for de fleste naturlig å slå av noen ord med sidemannen. Jeg har aldri vært borti at noen overså de andre ved bordet. Og par og single kan da vitterlig sitte omhverandre etter min mening, og da ser jeg ingen grunn til at noen skal føle seg «ekstra» single den dagen.

Det hadde ikke ramlet meg inn å splitte par, jeg er ingen fan av påtvungen sosialisering med folk man ikke kjenner i bryllup. Etter middagen og i pausene kan folk mingle/bli kjent, vi har også lagt opp til noen få andre aktiviteter.