Bytte etternavn?

Eg beheld mitt namn, og han beheld sitt. 🙂

Jeg tar hans etternavn. Våre to barn har også bare hans etternavn. Vi har ganske langt etternavn begge to, så derfor syns jeg det holder med ett. 😀

«Vinterbrud2014» wrote: Vi skal ha mitt mellomnavn og hans etternavn, så får vi alle likt 😀

Samme her 🙂

Jeg bytter til mannens etternavn til et «kjedelig» vanlig et.. faktisk ett av de du listet opp:P Men det gjør meg i grunn ingenting.. Jeg vil gjerne gjøre oss til en enhet.. og da er det viktig at vi heter det samme.. Syntes jeg da!! hehe:)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ønsker at han skal ta mitt etternavn, siden jeg har et etternavn som bare rundt 50 personer i Norge har (og det er hverken langt, vanskelig eller kronglete), mens han har et klassisk -sen-navn som rundt 11000 i Norge har.. Jeg er vant med å ha ett fornavn og ett etternavn, han har fornavn mellomnavn mellomnavn etternavn, og jeg forbanner alle disse navnene hver gang vi skal kjøpe flybilletter, og nekter derfor å ta noe mittetternavn-hansetternavn, jeg vil ha det enkelt og greit. Vi har i en periode lurt på å ta hansmellomnavn-mittetternavn, fordi mellomnavnet hans er både kortere og mer unikt, men han har egentlig ingen kontakt med den delen av familien så det blir litt rart det også. Og hans mor og onkel kommer til å bli UTROLIG skuffet om vi ikke tar hans -sen-navn begge to, og at våre fremtidige barn får det navnet. Vanskelig dette.

Jeg har et ekstremt vanlig navn: Deler fornavn med 11.000, etternavn med 20.000 og kombinasjonen med rundt 100. (Da jeg bodde i Oslo syntes jeg synd på posten, for der bor det vel rundt 10 stk med samme navn som meg, og jeg fikk mye feilsendt post)

Jeg kommer til å bytte navn.

Men jeg er usikker på hvilket navn jeg kommer til å ta. Han har to navn: Mellomnavnet er morens etternavn (lett å uttale, har stumme bokstaver, og er følgelig vanskelig å stave) og etternavnet er farens etternavn (og faren er en mann jeg ikke kjenner). Begge navnene er tradisjonsrike slektsnavn, og det er ikke mange som har dem.

Og så er det mammas pikenavn, som jeg har hatt lyst til å bytte til siden jeg var 13… Mulig jeg benytter muligheten (sånn når jeg uansett må bytte ut alt av ID-papirer liksom) og går for mammas pikenavn og hans mellomnavn. Eller bare hans mellomnavn.

Kompliserte saker det her!

Man må bare finne frem til det som passer for seg. Nå er jo navneloven myka opp så mye at man står stort sett fritt, heldigvis 😃 Selv har jeg et uvanlig etternavn, og det har han og. Men vi velger rett og slett å lage oss et nytt navn som aldri har vært i bruk før og som ikke ligner på noen av våre nåværende navn. Rett og slett fordi det passer oss best. Og familien han skommer til å gå i vinkel, men men 😉

Det er rundt 40 personer som har mitt etternavn, og 200 som har hans. Ingen av oss vil frasi seg navnet sitt, så det blir til at hans navn blir mellomnavn og mitt etternavn, eller at vi tar med en bindestrek så hans navn kommer først, og mitt sist 🙂 Sporty mann! Hans forslag også faktisk 😉

Jeg byttet navn, eller vi gjorde begge det ved å lage nytt etternavn fra mitt mellomnavn og hans etternavn fordi det ble ganske fint. MEN nå – et halvt år etter klarer jeg ikke å venne meg til det altså… Jeg vurderer faktisk å bytte tilbake til mitt gamle navn. Har sagt til han at jeg gir det ett år jeg – så får vi se 🙂

Jeg har igrunn ikke noe forhold til mine etternavn. Jeg har fornavn, mellomnavn, mellomnavn, etternavn. Mannen fornavn-mellomnavn-etternavn.

Barna har et navn fra oss hver.

Jeg har igrunn tenkt det naturlig å fjerne mine, og så bare ta hans.

Helt til han kom med det overraskende forslaget at han skulle ta det ene av mine som er veldig spesielt.

Det er så få ting han har meninger om i denne planleggingen, så de tingene han ønsker å bestemme for han absolutt lov til. Så det ser ut som det blir en kombinasjon av hans ene og det spesielle mitt. Bort med -sennavnet.
Barna blir da å ha mitt sen-navn og mannens navn, så noe felles får vi alle sammen. *komplisert*