Da var avgjørelsen tatt: Bryllupet blir utsatt

Vi har gnagd på denne tanken en stund, for sambo har fått betennelse i magen og det har vært en lang og tøff periode i det siste, han har vært veldig syk og i et par uker var han stort sett sengeliggende, har gått ned 12 kg og er rett og slett enda veldig dårlig, selv om det sakte men sikkert går fremover. Legen tror det er begynnende Crohns han har, som er kronisk betennelse i tarmen, og som hans mor og to brødre også har. På grunn av dette har vi ikke fått spart opp en del penger til bryllupet, han arrangerer quiz som han får 1000-2000 kr i uken på, og dette skulle egentlig betale for mestparten av selve dagen, men det har  han ikke vært i stand til å gjøre nå, og sykepengene har latt vente på seg. Ikke har vi fått øve på dansen som vi ville, og jeg ligger etter med skolearbeidet fordi det jo har vært tøft alt sammen. 

Så selv om det var en vond avgjørelse å ta, for vi gledet oss så veldig, så har vi nå bestemt oss for å utsette bryllupet ett år. Vi snakket på å utsette det bare noen mnd, men jeg skal i praksis i 9 uker over jul, og så er det enda mer skole og innleveringer og alt, og når vi først må utsette så lenge kan vi like gjerne ta det på den datoen vi ønsker. Tross alt vurderte vi jo også å gifte oss den datoen i 2014, siden da kom datoen vår på en lørdag, så vi slapp å ta det dagen etter. Andre fordeler er jo at vi får bedre tid til å spare penger, kjøpe alkohol, øve på dans, jeg har ingen eksamener fordi jeg da er ferdig utdannet grunnskolelærer og har forhåpentligvis begynt å jobbe, og kanskje har vi fått gjort litt mer i huset som vi kjøpte i sommer også. 

Jeg har allerede tatt runden og snakket med prest, frisør, sendt mail til brudesalongen og cateringen, og ringt bakeriet. For foreløbig går det veldig greit å utsette, det er mye som er planlagt men ingenting som er bundet. Og frisøren var kjempegrei da jeg ringte henne, jeg har jo vært på prøvetime og sa at jeg kunne betale for den nå da og heller ta en ny om et år, men da sa hun at det var greit, det trengte jeg ikke å betale for. Det er utrolig hyggelig altså. 
Og brudepikekjolen til veslemor tror jeg kommer til å passe om et år, for hun har litt ekstra plass på omkretsen, og hun har tidligere hatt samme kjole to juler på rad fordi jeg tok litt i på størrelsen da jeg kjøpte kjole, så om hun vokser så blir det neppe så mye at kjolen blir for liten. 

Det eneste tøffe nå er å ringe mamma. Hun og mannen har jo ordnet seg fri og kjøpt flybilletter, mamma skal jo være en uke før bryllupet og så skulle de begge være til i romjula og feire jul her. Det håper jeg jo enda de kan, men akkurat der sliter samvittigheten fordi jeg lurer på om jeg skaper en del trøbbel i forhold til flybilletter, jobb og penger og slikt, og så må de bestille nytt til neste år. 

Så håper jeg at mamma og svigers kan være behjelpelige med å spre ordet til de andre gjestene at dagen går akkurat som planlagt, men alt blir ett år senere. 

Så da blir jeg hengende her inne en stund til. 🙂