Etter bryllupet når er det tid for baby! :D

Vi har jobbet med babyprosjektet lenge, begynte vel to år før frieriet. Men nå har vi pause, starter opp på rikshospitalet med donorbehandling til høsten. Fikk tilbud om oppstart nå i mai, men klarte å holde hodet kaldt og innså at hormonbehandling og turer til riksen titt og ofte bare en mnd før bryllupet ikke kom til å bli en suksesskombinasjon 😝 Men til høsten, DA skal det klaffe 😃 Også er det litt fint å ha noe å se frem til også etter bryllupet 😃 

Lykke til, til dere fremtidige prøvere 🙂

Vi har riktignok ei nydelig lita tulle på straks et år fra før, og har slik sett tjuvstartet litt, men etter bryllupet er det tid for nr. 2, tenker vi. Gleder oss stort til det, for det er virkelig en helt fantastisk opplevelse 🥰

Det rasler unektelig litt i eggstokkene her også 😄 Jeg har vært «klar» et år eller to allerede, men da han fridde, slo jeg «barnehjernen» av for en liten stund. Vil kunne ta’n helt ut med spruddel og det hele i bryllupet  Så jeg ser også for meg at etter bryllupet, da er det ready, set, go 🤣 (Så får vi se hvor lang tid det tar. Det kan jo ta laaang tid hvis vi er uheldige.)

Ja, klokka tikker og går. Haha.. Har heldigvis mange år foran oss, så det haster ikke enda. Venter på innkallelse til Ahus for videre utredning, men jeg var visst ikke prioritert. Hadde ikke gått lenge nok

For meg har det også vært viktig at bryllup og hus skulle på plass først. Og stasjonsvogn 😉 Check, check, check!

Klokken her har dessverre aldri tikket. Fikk beskjed allerede som 19-åring at det ville bli nesten umulig for meg å bli gravid. Min første tanke var at jeg var glad det var meg – som uansett aldri har vært opptatt av å passe barn osv. og ikke noen av mine venninner som hele tiden ønsket seg (og nå har) barn.

Altså, dette er ingen «det-er-så-synd-på-meg» innlegg 🙂 . Men siden jeg har vært det bevisst hele voksne livet har jeg tatt ting som de kommer, og de (barna) kom bokstavelig ikke. Og når jeg er 43 er jeg ihvertfall ikke klar for å satse på det.

En venninne av meg er gravid nå, og for første gang ble jeg faktisk litt verpesjuk selv… Vet ikke om det er alderen og «nå eller aldri», men tok en prat med mannen min, og vi fant fort ut at det er en dårlig idè pga min helse etter både hjerneslag og hjerteinfarkt. Det ville medføre en stor risiko helsemessig for både barn og meg, så da har jeg bestemt meg for å starte et lite hundepensjonat istedet! Hehehe noe positivt må man jo gjøre! ❤

Jeg ønsker dere all mulig lykke til på veien. Sikkert veldig spennende alt sammen! Fingre og tær krysses!❤

Jeg har egentlig tenkt å fortsette med pilla til bryllupsreisen er over, men blir litt skeptisk også når jeg ser at det kan gå over to år før alt er tilbake til det normale. Jeg vil helst ha en unge på vei før jeg er tredve, og da har jeg ikke så mange årene på meg 

Sluttet på pillen i april. Fikk aldri normal syklus, men brukte annen prevansjon frem mot bryllupet. Nå er jeg 5+3 TROR vi… Har jo ikke hatt noen regelmessig syklus.
Det var sånn sett planlagt men hadde alvorlig talt regnet med/håpet på at det skulle ta litt lengre tid

Vi har jo allerede en fireåring da, men baby nummer to begynner vi å prøve på fra kanskje neste høst. Jeg har ett år til igjen på skolen da, så når jeg kommer meg i jobb skal vi begynne prøvingen.