Tror jeg får prøve å få ut litt frustrasjon igjen jeg

Huff,jeg er sint,frustrert og ikke minst lei meg. Føler at ting har blitt snudd totalt på hode her.Skal prøve å fortelle kort om hva som har skjedd.

På søndag var vi hos en tante av Ole til middag. Hun er søsteren til moren av Ole og hun er ikke gift. Av den grunn har hun alltid vært veldig inni den familien og hun føler vel kanskje at hun ble en liten reservemor da moren til Ole døde og mens hun var syk. Selv om hun føler dette,mener jeg at hun må vite sin plass og vite hva hun kan blande seg inn i,si og gjøre.

Vel tilbake til søndagen. Vi kom og hun viste at vi ikke kunne være så lenge,siden vi skulle på visning. Vi fikk middag og hun koste seg sammen med barna. Stelte i stand litt kaffe og kringle som hun hadde bakt og alt virket veldig koselig.

Hun begynte å snakke om at vi hadde vært på Grand Canaria og begynte å spørre litt om dette,noe jeg jo ser som normalt da. Så begynte å hun å spørre om hvor mye vi måtte betale for denne turen. Vi svarte ikke noe direkte på dette,for vi viste at dette var noe hun kom til å mene var dyrt,så vi rodde det bort.

Så kom vi inn på at vi hadde vært på Garbo Dinner og forklarte kort hva dette gikk ut på,jeg hadde lyst til å fortelle hvor kjekt vi hadde hatt det,men det gadd hun ikke høre på,hun avbrøt meg og sa «dette måtte ha vært svindyrt», vi svarte «svindyrt var det ikke,selvfølgelig kostet det noe,men med show og tre retter så synes ikke vi at rundt 500 kr pr pers er så svindyrt»

Da vi hadde sagt prisen,ble dama rett og slett illsint. Hun la ut i det vide og det brede om at vi ikke kunne kaste bort pengene slik,det er jo bare å kaste dem ut vinduet og vi som enda ikke har kjøpt oss leilighet. Ole ble sint og sa at hun absolutt ikke hadde noe med det å gjøre. Jo,det hadde hun,sa hun,vi hadde to unger å ta oss av. Ja,sa ole,det gjør vi også. Nei,vi tok oss ikke av barna våre,vi måtte først få en leielighet. Alle barn trengde et hjem. Ja,men vi har et hjem,prøvde jeg å si,men nei,det å leie var vist ikke noe hjem for henne. Hun gjenntok at vi nå måtte begynne å tenke og ta oss av barna våre.

Ole han var veldig sint,og han er ikke den første til å bli sint. Hun satt der og sa at hun hadde lov til å si hva hun mente, jeg svarte helt rolig at ja,det har du,men måten du sier det på,virker det som om du ikke bare sier hva du mener,men at vi også skal høre etter på det. Ja,det var akkurat det hun mente at vi skulle. Hele familen sa det samme og vi måtte begynne å høre etter på hva folk sa. Hva sier jeg,sier hele familen din det,ja,sa hun,jeg sa da at jeg synes det var vondt hvis familen snakket om oss når vi ikke er der. Hun sa også til Ole at han burde i alle fall ha greie på økonomi,akkuart som om det er jeg som tvinger ham med på turer og slike ting.

Ole har prøvd å få kontakt med henne,men hun er ikke hjemme,har sendt sms til henne og sagt at han vil snakke med henne om det som skjedde,har lagt igjen beskjed på mobilen om at han vil prate med henne om hun kan ringe,men vi har ikke hørt noe som helst.

Greit at hun mener at vi bør legge av alt som vi har til overskudd til å kjøpe lelighet,men jeg mener at vi må gjøre noe sammen,som gir oss litt overskudd i hverdagen. Det jeg reagerer mest på er at hun ble så sint,det lynte bare ut av øynene på henne,bokstavlig talt, og at hun mente at vi ikke tar vare på ungene våre. Jeg prøvde å si at der er mange barn som lever som aldri har hatt et eiet hjem,men det ville hun ikke høre på,barn skulle ha et hjem som var eiet,ferdig med det.

Jeg vil også legge til at hun har mast om at vi må gifte oss,når hun så fikk vite at vi har satt dato og de andre synes dette var flott svarte hun bare surt » la de nå få seg en leilighet først da» Ikke noe glede på vårs vegne der.

Vel,måtte bare få ut litt,for vi er veldig veldig preget av denne hendelsen,synes det er sårt at hun oppfører seg slik og ikke tar kontakt når vi sier at vi ønsker å prate med henne.Kanskje vi overreagerer,men godt å få skrive det av seg.Takk til den som har orket å lese igjenom dette.