eriksson

«Stian og Gitte» wrote: Hvis dere skal ha fotografering mellom kirken og festen må dere regne 1,5-2 timer til dette. Vi hadde vielsen klokken 13 og inviterte til middag klokken 16.

Det hun sa 😃

Har hørt om leveringstid på 6 måneder flere ganger altså, spesielt i de situasjonene hvor den må sys til personlige mål. Men da pleier man jo å få beskjed om at det kommer til å ta så lang tid…

Men september er jo en stund siden, har du snakket med de i det siste? Jeg hadde møtt opp personlig og snakket med dem og prøvd å få presset ut en leveringsdato, noe å forholde deg til.

Mulig at neste tur går til Kapp Verde i sommer :-k

Men kjenner jeg meg selv rett så blir det for lenge å vente til 😂

Aner ikke, men dytter for deg 😀

«Jasbon» wrote:

eriksson wrote:

Uff, fikk vondt i magen selv :trist: Dette er kjedelig, 14 dager til bryllup eller ikke…

Om ikke annet så kan bryllupet brukes på en positiv måte, kanskje man klarer å ikke tenke på det den dagen. Og jo mer man klarer å ikke tenke på det jo bedre. Altså hvis det blir gode nyheter, så har man ikke «kastet bort» tiden på å tenke på det, hvis det blir dårlige nyheter så har man i hvertfall hatt det fint i mellomtiden…

Det er kanskje fort gjort for deg å få «dårlig samvittighet» for å invitere inn til en av dine lykkeligste dager når de er i en livskrise, men du kan jo ikke tenke sånn. Det er jo ikke din skyld og dere kunne jo ikke vite at de skulle få den beskjeden. Selvfølgelig skal du møte dem der de er og vise støtte, men ikke sett deg selv helt på sidelinjen. Det er snakk om en dag, og dessverre så kan ikke det påvirke resultatet, så ta en skikkelig feiring av kjærlighet, livet og helsa i behold, og klem litt ekstra på dem…

Og selvfølgelig så er det så mye lettere å sitte på andre siden av macen og si dette når man ikke er følelsesmessig involvert… Men jeg håper dere alle får noen fine dager tiltross…

Også en klem!! [smilie=love0054.gif]

Å tusen takk for at du satte ord på det som jeg ikke klarte; nemlig at på toppen av det hele så er det vel samvittigheten som gnager litt. Det å feire en av mine egne lykkeligste dager mens andre ikke har det så godt.

Ikke for det – disse menneskene er fullt ut i stand til å glede seg på mine vegne, og nettopp den godheten min gode venn har i seg har jeg alltid satt så stor pris på.

Enig, jeg skal prøve å la det ikke «ødelegge» dagen og reise (forhåpentligvis ikke misforstått denne noe knotete formuleringen til å bety at jeg ikke bryr meg altså).

Livet består av gleder og sorger, og noen ganger treffer de inn helt samtidig gitt! Det blir en ny erfaring for meg. Utfordringen er at jeg selv er en ganske positivt innstilt person (om jeg får si det selv), og har jo hatt hjerneslag og mine utfordringer med det tidligere. Jeg har mistet dessverre mange i familien til kreft og en av mine beste venner. Jeg har med andre ord vært ute en vinternatt før. For meg er det derfor veldig vanskelig med særlig min venn – som derimot ikke har den samme innstillingen. Dette av mange grunner og at han selv har hatt mye smerter og plager hele livet (fysisk), så for han vil dette være den berømte «dråpen» som han ikke orker. Vi er jo alle så forskjellige.

Nå babler jeg igjen 🙂. Det er jo genialt med forum som dette… det kan også være ren terapi! Takk for tålmodigheten! 😀

Babling er terapi!! 😃 Det å sette ord på ting kan være med på ufarliggjøre følelser, situasjoner etc. Hjelper å rydde litt oppi hodet ved å si ting høyt 😀

Høres ut som du har litt i bagasjen ja, så at du klarer å holde deg positiv er så bra, og ikke minst viktig! Håper det smitter litt over på vennen din! Ønsker dem begge to masse god bedring!!

Sophie la giraffe :hihi: Men det som funket best her var også fingrene våre… Dentinox med varierende hell. Når det stod på som verst og han var utrøstelig så gav jeg rett og slett paracet. Om det var det eller det faktumet at han hadde grått en stund aner jeg ikke, men sluknet som et lys de gangene vi måtte ty til det…

Også jo – en bøtte med tålmodighet :p

Heiaaaaaa!!! 😃 😃

Uff, fikk vondt i magen selv :trist: Dette er kjedelig, 14 dager til bryllup eller ikke…

Om ikke annet så kan bryllupet brukes på en positiv måte, kanskje man klarer å ikke tenke på det den dagen. Og jo mer man klarer å ikke tenke på det jo bedre. Altså hvis det blir gode nyheter, så har man ikke «kastet bort» tiden på å tenke på det, hvis det blir dårlige nyheter så har man i hvertfall hatt det fint i mellomtiden…

Det er kanskje fort gjort for deg å få «dårlig samvittighet» for å invitere inn til en av dine lykkeligste dager når de er i en livskrise, men du kan jo ikke tenke sånn. Det er jo ikke din skyld og dere kunne jo ikke vite at de skulle få den beskjeden. Selvfølgelig skal du møte dem der de er og vise støtte, men ikke sett deg selv helt på sidelinjen. Det er snakk om en dag, og dessverre så kan ikke det påvirke resultatet, så ta en skikkelig feiring av kjærlighet, livet og helsa i behold, og klem litt ekstra på dem…

Og selvfølgelig så er det så mye lettere å sitte på andre siden av macen og si dette når man ikke er følelsesmessig involvert… Men jeg håper dere alle får noen fine dager tiltross…

Også en klem!! [smilie=love0054.gif]

Jeg dæver!! 😂 😂 😂

Simpel og fantastisk humor! 😃

Helt enig!! VI ønsker jo oss mye stæsj, men jeg til meg selv vet jeg liksom ikke så lett…

Men her er noe:

Harddisk

Vintersko fra Sorell

Abonnement på Foreldre og Barn

IKEA gavekort

😃