gledesei

25. september 2010 🙂

Det er et fint ett som heter Perlen

Er vel strengt tatt bare å flytte det dit med Enter-knappen, eller ved å dra det dit om det er mulig.

Vi blir såpass mange at vi må ha 12 på et bord i rommet ved siden av, men vi har løst det slik at de ser oss, og vi ser dem, så det er greit. Var litt skeptisk, men var ikke noe annet hus som var aktuelt.

uhm..jeg skal ihvertfall ha såpass lang kjole at ikke strømpene vises noe særlig, men jeg vet ikke om noe som er styggere enn hvite strømper, og ikke vet jeg hvor det finnes i hold-in heller, så jeg skal ha hudfarga.

Jeg skal ha strømpebukse eller tights. Vet at det ikke er særlig lekkert, men jeg får gnagsår på lårene av å gå uten.

Får ikke til å feste stay-ups på hofteholder, men kanskje jeg kjøper et eller annet å bytte til før vi drar silk at han slippper å se hold in-strømpebuksa 🙂

something old, something new, something borrowed, something blue and a penny in your shoe 🙂

For den du har vært, den du skal bli nå, for båndene du har, det blå vet jeg ikke helt, og for økonomisk lykke i ekteskapet

«addi» wrote: er det forstatt slik med samenslåing av to familie og vennegjenger?

Ellers så har vi nesten bare par i vårt bryllup, det er bare 4 personer som kommer uten partner

Det er ihvertfall sånn for oss, som kommer fra forskjellige plasser og har ulik bakgrunn. Vi er jo selvfølgelig blitt kjent med hverandres venner og familie, men de har ikke truffet hverandre og da er bryllupet en fortreffelig anledning. Jeg mener at det må være mye enklere å sette seg sammen med noen «ukjente» ved kaffen hvis man allerede har snakket litt med dem, eller ektefellene deres, under middagen.

Hvis det bare er 4 single hadde jeg vært enda mer forsiktig med å sette alle parene sammen. Har hørt om så mange single som har følt seg så utilpass i bryllup fordi de følte at de ble brukt som «fyllmasse» mellom gamle tanter og unge søskenbarn, og at det ble så innmari tydelig at de var «helt alene i verden». Hvis det allerede fra begynnelsen av bryllupet er lagt opp til at alle skal dele hele dagen med sin kjære, er det ikke enkelt å bryte inn som single. Ja, jeg vet at «folk er da sosiale og snakker med folk og ikke nødvendigvis sitter på fanget til typen hele bryllupet», men det er denne følelsen de aller fleste jeg har hørt om sitter igjen med. Kjipt om man er single i en vennekrets e.l. og kunne hatt masse gøy å snakke med «den nye onkelen» om, men ikke får sjansen fordi alle må sitte sammen med kona.

Jeg er veldig for at alle skal gjøre det de vil så de får det bryllupet som er perfekt for dem.

Men jeg og alle jeg kjenner synes det høres trist ut å bare «stue sammen» parene. Har opplevd det og hørt om det og det blir til at man bare snakker med kjæresten sin. Bryllup er jo en sammenslåing av to familier og to vennegjenger og da er det vel kjekt om man blir kjent med folk fra «den andre siden» også?

Og så kan det bli innmari trist for de få single er der. Var i bryllup forrige helg og jeg satt i en gjeng der alle andre satt med sine kjærester. Under all den romantiske praten og bryllupsstemningen ble det ganske «klissete» for å si det sånn, og det var ikke særlig koselig å sitte der alene

Er det virkelig så ille å ikke få holde kjæresten sin i hånden ved middagsbordet? Om man er så avhengig man vel alltids spørre om å få ha ham på andre sida eller ovenfor seg?

Ja, det er en helt vanlig vals.