Jannicke

Ops!!. Sorry det var ikke dette mitt innlegg skulle ende opp i.

Ofte er det de samme triksene for å gå ned i vekt som å gå opp. Tro det eller ei.

Jeg lar dette ligge, og lar tråden fortsette med det den startet som. Beklager!!!

Nei nei nei nei nei NEEEIIIII… det snør for POKKER. Sidelengs til og med. Store ekle hvite fillefaen (beklager språket her altså [smilie=aiwebs_005.gif] )

Vel… da skal jeg komme med et laaangt svar. Stålsett dere..hehe

nei og ja. Dvs jeg har i alle år vært radmager. Jeg er 180 høy og har i mange år veid rundt 55 kilo. Det var absolutt ikke moro. Jeg spiste som en hest, mye sunn mat, men også alt annet. når jeg var på restaurant besøk kom kelner med vanlig cola istedet for light, de mente at jeg ikke trengte Light-varianten. Vel; jeg er diabetiker, så fint om jeg kunne få lighten uansett liksom. Hvis jeg gikk på do under middagen, var det alltid noen som tisket og hvisket om at jeg sikkert skulle gå å kaste opp.

Jeg har forøvrig aldri hatt en bitteliten spiseforstyrrelse, bare utrolig høy forbrenning.

For 2.5 år siden sluttet jeg å røyke, begynte å trene mer regelmessig og spise oftere og mindre. Jeg gikk opp 17 kilo. og de kiloene har jeg ennå. Jeg er absolutt ikke i nærheten av å være overvektig, men jeg kan til tider føle det sånn. For første gang har jeg pupper, lår og hofter. Og jada.. litt mage har jeg fått og. men vet dere hva??? Myyyye heller dette.

selvfølgelig har jeg dager hvor jeg skulle ønske at jeg kunne flytte litt fra magen og opp til puppene, eller kanskje litt mindre håndtak

Jeg er faktisk fornøyd med hvordan jeg ser ut, dessuten ønsker jeg ikke å bruke tiden til bryllupet med å være sur og grinete, sulten og utilpass (alle de 43 dagene liksom [smilie=aiwebs_005.gif] )

Dessuten har jeg en kjole som sitter fantastisk på AKKURAT sånn som jeg ser ut nå.-

Som de andre sier: Her er det ikke noe riktig og galt, gjør som dere føler og synes er riktig.

Synes tanken er utrolig flott.

Som Stine, mistet jeg min kjære, kjære bestefar for 3 år siden. En av de få menneskene i verden jeg beundret og har som forbilde. Han var et fantastisk menneske, og jeg villle gjort alt i verden for å ha bestefar-helten min i bryllupet. Men det går ikke, så da har jeg med han i mitt hjerte og sender han mange tanker den dagen.

Mulig han blir nevnt i talen min, men det er fordi er det EN person her i verden som har gjort meg til meg, så er det han.

æsj… sånt er så utrolig kjedelig. men nå er i morgen i dag, så da ordner det seg 😀

Lykke til

*ler*.. Virkelig god skrevet. Ignorance is Bliss 🙄

1618

1608 Sov godt Trone

«Bettie» wrote: Nå har jeg tatt en briefings med et par venninner, og ingen av dem, inkl. meg selv har hørt om gaver til forlovere. Et bilde fra bryllupet tatt av fotograf har jeg selv fått som forlover, og blir nok noe vi også praktiserer. Men andre gaver blir det neppe.

Nå høres jeg sikkert skikkelig Onkel Skrue ut.

Samme her.. Så da er vi Skruer begge to, kommer til å gi bilde/album (scrapper selv) og vi tenkte vi skulle invitere forlovere m/følge på en middag senere.,

hehe.,.. så lite vi kan, Både Kasper og jesper og Jonathan

Nei, har faktisk ikke noen gode råd. Vi vurderte noe av det samme, men grunnet økonomi, og vi har lyst å spise noe annet enn suppe når vi kommer hjem er vi fortsatt på utkikk etter reise.

det kommer jo litt an på om dere er fleksible på reisedato og. Enkelte datoer, koster myyyyyye om det er i høysesong f.eks.

hilsen jannicke-som-aldri-klarer-å-hjelpe 🙄 hehe